«I just love hearing you talk»

Michelle Obama snakket om potensialet vi alle har i oss. Men kvelden i Oslo Spektrum handlet vel så mye om forspilte muligheter.

En sen novemberkveld i 2008 hadde jeg gleden av å se Barack Obama holde sin aller siste valgkamptale, i Prince William County i Virginia. Tusener på tusener hadde møtt opp på plenen, mennesker av alle etnisiteter i alle aldre, fra null til nittini. Å si at det lå en forventning i luften er en svært mild beskrivelse. «Change» og «Tomorrow» hamret Barack Obama inn, bare et døgn før USA skulle velge sin aller første svarte president. Det var en sjeldent sterk opplevelse.

Nå er dette «yesterday». Obama-paret har gjort unna sine åtte år i Det hvite hus, og vi har gjennomlevd to surrealistiske år med Trump. Michelle Obama har samlet sine opplevelser i boken Becoming og lagt ut på en mye omtalt samtaleturné.

Turneen har vært «så där», skal vi tro svenske og danske journalister, som slaktet hennes opptredener i våre naboland.


Michelle Obama:
Becoming

Samtaleturné
Oslo Spektrum

Florlett intervjuer

Du skal ikke se bort fra at støtteapparatet hadde fått med seg den verste kritikken fra København og Stockholm og gjort sine justeringer. I Spektrum slapp hun i hvert fall unna spørsmål av typen «hva er yndlingsfargen din», som intervjuer Rachel Ray briljerte med da Michelle Obama gjestet København. Men Phoebe Robinsons bidrag som samtalepartner i Oslo var også av det florlette slaget. Innspill som «I just love hearing you talk» og «you are so funny and so beautiful», og spørsmål som ble innledet med «What I really admire about you …» forteller det meste om nivået.

Heldigvis tok Michelle Obama selv regien, slik at seansen artet seg mer som små foredrag – om oppvekst, kjønnsroller, om verdivalg, om viktigheten av at foreldre har samme forventninger og tilnærming til sine døtre som til sine sønner, og utfordringer vi fremdeles møter på dette området. Her har Michelle Obama både gode betraktninger og høy troverdighet.

– Hvor er dine femti prosent?

Ellers ble det mye av de nære ting i Obama-familien, både i forhold til hennes egne foreldre, det å ha tenåringsdøtre, og arbeidsfordelingen i hjemmet («Hvor er dine femti prosent? Jeg ser bare ti») og hva barn gjør med ekteskapet. Barack Obamas presidentgjerning fikk vi vite lite om, men hans hjertelag og genuine opptatthet av mennesker rundt seg ble fremhevet. I tillegg til at han har sexy stemme og ditto ganglag (Snu på kjønnsrollene der, du). Det var en seanse som holdt seg i familien og sjelden beveget seg innenfor veggene i Det hvite hus – med unntak av en mentorordning Obama’ene rullet i gang. Ei heller ble hennes tidligere Oslo-besøk, grunnet en av tidenes mest pinlige nobelprisutdelinger, nevnt med et eneste ord.

En virkelig god og reflektert samtalepartner kunne åpnet dørene til nye temaer, eller trukket samtalen i mer overraskende retninger. Intervjuer Robinson forble stråleblid beundrende, med mikrofonen i den ene hånden og stadig knipseapplauderende med den andre.

Dermed ble mange muligheter forspilt og det endte opp som en OK, men ikke sjelden, kveld om en sjelden familie.

Klar arbeidsfordeling

Som i boken Becoming – som dette er en slags promo-tour for – handlet dette nye om oppvekst, familie og verdier, og lite om presidentpar-gjerningen. Akkurat der synes i hvert fall arbeidsfordelingen i hjemmet å være klar: Barack tar seg av politikken, blant annet i høstens kommende bok.

De som hadde fryktet glisne Spektrum-tribuner etter gårsdagens presseoppslag, ble raskt beroliget. Det var nær stinn brakke, men noe ledig plass på de dyreste stolene foran scenekanten – som til slutt ble gitt bort til de som hadde ukurante plasser skrått bak intervjubordet.

De med dårligst utgangspunkt endte altså opp på de beste plassene.

Deri lå det vel en slags vakker symbolikk på en kveld som denne.

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

-- annonse --