I disse ulvetider

– Dette er Norges heteste politiske sak for tiden og vi hadde lyst til å se emnet på sikt, forteller Petter Bøckman til BOK365. Han er en av tre forfattere av boken Ulvetider (Vega) som utkommer i neste uke.  – Andre saker kommer og går, men ulvesaken ligger som en jevn understrøm som aldri blir borte.

Følger med på lasset

– Grunnen til at ulvesaken aldri forsvinner er fordi dette er del av et mye større sakskompleks. Det handler egentlig ikke mye om ulv, men om distriktspolitikk. Ulvesaken følger med på lasset. De andre politiske sakene er store og vanskelige å få et overblikk over og ha en mening om. Ulvesaken er lett å ha en mening om.

LIKER ULVEN: Petter Bøckman

Petter Bøckman er zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Sammen med Lars Lenth og Morten Tønnesen har han skrevet Ulvetider – en bok om rovdyret som splitter Norge. Selv hevder han at siden han er zoolog, er han pålagt å like alle dyr.

– Jeg er på en måte programforpliktet til å like ulven. Samtidig har jeg ikke problem med å se hvorfor mange har dårlig forhold til den.  Jeg har et ben i hver leir.

Om ulvehatet

– Ulven står som et symbol for det folk hater, forteller Bøckman.

Etter å nærmest å blitt utryddet er ulven tilbake i norsk natur – og med det også debatten rundt ulven. Men denne gangen løper følelsene mer amok enn tidligere, og frontene er steilere og tydeligere trukket opp:

– Ulvemotstanderen er ofte en mann i godt voksen alder som bor i distrikts-Norge, og som har interesser i jakt- og friluftsliv. Dette er menn som ikke trives i urbane strøk, ikke liker urbane holdninger og ser på vern av ulv som en inngripen i deres tilværelse. Disse menneskene er lei av at staten skal mene noe og foreta seg noe hele tiden, og ulven blir eksponenten for denne saken.

Glupe dyr

– Ulven har lenge vært et hatobjekt i norsk liv. Men hvordan har dette i utgangspunktet sky dyret og denne lille ulvestammen klart å vekke så stort engasjement?

– Det har sannsynligvis alltid vært konkurranseforhold mellom ulv og mennesker. Vi er økologisk sett veldig like hverandre, etter som vi begge er begge flokkdyr, som samarbeider i jakt. Vi er også begge elgjegere og svært glupe. Vi har dermed flydd i beina på hverandre så lenge det har vært mennesker og ulv i landet her. I urtidens mørke endte dette også med samarbeid, og resultatet har vært hunder som art, forklarer Bøckman.

Selv om hatgrunnlaget alltid har vært til stede, hevder Bøckman at det dype ulvehatet ikke oppstod før kristningen av Norge.

– Det var først da jordbruket kom, etter vikingtiden, at vi ser det store ulvehatet. Men da handlet det mer om religiøse forhold, enn konkurranseforhold.  Bibelen er skrevet av gjeterfolk, spesifikt sauegjetere, så vi kan regne med at judeerne ikke hadde noe bedre forhold til ulven enn sauegjeterne i dag. Hvis vi ser på kristendommens idealer og dyder – som ærlighet, uskyldighet og lydighet – er disse egenskaper ulven absolutt ikke besitter.  Ulven hadde blitt dyrket i førkristen tid, så ulvehatet handlet også om at ulven representerte noe hedensk.

Ulv i norsk natur

Men i motsetning til hva de mest innbitte ulvehaterne hevder, finnes det positive sider ved å ha ulv i norsk natur.

– Når vi har store rovdyr ulv får vi et helt annet beitetrykk i skogen. Dyrene blir ikke stående lenge på samme sted, og beveger seg mer rundt. Skogen forandrer seg når den inneholder store rovdyr. Det blir også færre elg, og det er derfor elgjegere ikke er så glad i ulv.

SKRIVER OM ULV: F.v Morten Tønnesen, Lars Lenth og Petter Bøckman.

Ulven blir av mange ansett som en trussel mot landbruket, men også mot livskvaliteten på landsbygda. Sameksistens er derimot ikke umulig, hevder Bøckman, som mener løsningen kan være lisensjakt på ulv:

– Hovedproblemet i dag er at det ikke er noen gevinst å ha ulv i nærheten. Det oppleves som det eneste den gjør er å spise sau. Hvis man hadde åpnet lisensjakt på ulv, så kunne de som bodde i ulvesoner tjent på situasjonen gjennom å selge ulvejakt. De virkelige sterke ulvemotstanderne i dag er nettopp de som eier skog og jegere som opplever å få bikkjene sine spist av ulv. Disse kunne heller vært med på en ekstremt spennende og utfordrende jakt, og opplevd en gevinst ved å ha ulv i skogen – da ville pipa fått en annen lyd.

Handler om noe annet

Skulle det usannsynlige skje, og det ble bestemt at den norske ulvestammen skulle utryddes, mener Bøckman dette ikke ville gjort noe særlig fra eller til:

– Vi har nemlig ikke en norsk ulvestamme, men en norsk og svensk. Siden det er ulv på andre siden av grensen vil det stadig komme nye ulver, og hva som verre er, vil det da komme mer trøblete ulv. Fordi de som lager trøbbel, altså de som tar sau, er nemlig ulv på vandring, som ikke arbeider i flokk for å jakte på større dyr, som elg.

– Hva ønsker du å se i ulvedebatten i tiden fremover?

– Jeg ønsker at folk skal se at ulvedebatten er en debatt om noe helt annet, forteller Bøckman.

– De i byene vil ha ulv, mens de i bygdene opplever at ulven ødelegger for dem som er igjen.  Problemet er ikke ulven. Utfordringene ligger i distrikt- og landbrukspolitikk, mer effektive landbruksmetoder med behov for færre ansatte, Internasjonalisering av handelen, stadig mer spesialisert matvarehandel, jordvern og selvforsyning. Ulven er bare noe man diskuterer fordi det er vanskelig å diskutere de andre sakene. Det er veldig mye lettere å være i mot ulv.

(Foto: Vega forlag)