For hundre år siden skrev Knut Hamsun boken som ga ham Nobelprisen. Det markeres i Fredrikstad tirsdag.
I år er det hundre år siden Knut Hamsun ga ut sin store hyllest til nybrottsmannen og bonden, Markens grøde. Det setter Litteraturhuset i Fredrikstad fokus på i morgen kveld.
Det er Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen som skal foredra over temaet «Bonden Knut Hamsun, Markens grøde og Nørholm».
Boken om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hustruen Inger var den som gjorde at dikteren ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920, og regnes som et av Hamsuns hovedverk.
Knut Hamsun hadde da beveget seg fra en radikal modernisme i 1890-tallsromanene sine til en slags antimoderne roman der hyllesten til bonden og landbruket står i høysetet.
Hva skjedde?
Året etter at Markens grøde kom ut, kjøpte Hamsun gården Nørholm utenfor Grimstad, som 
han etter hvert gjorde til et mønsterbruk. Hele livet senere skulle han titulere seg som bonde. Hamsun bodde på Nørholm helt til sin død i 1952.
Hva hadde skjedd med den opprørske dikteren av Sult, Pan og Victoria da han skrev Markens grøde? Peker verkene fra 1910–1920 frem mot Hamsuns ståsted under den andre verdenskrigen?
Det er noe av det Ingar Sletten Kolloen snakker om på Litteraturhuset i Fredrikstad i morgen.
Kolloen har skrevet den omfangsrike Hamsun-biografien i to bind, Svermeren (2003) og Erobreren (2004). I tillegg har han blant annet skrevet biografier om Joralf Gjerstad og Dronning Sonja, og en rekke andre bøker i flere sjangere. Han er nå tilknyttet Høgskolen i Lillehammer som professor II.
