Lyrisk: Erling Christies stille undring
Høsten er en fin tid for ettertanke og dikt. Torsdag starter Oslo Posifestival. Samme dag innvies Olav H. Hauge-senteret, hvilket betyr starten på Ulvik Poesifestival.
Erling Christie (1928 – 1996) er en var, lengselsfull og meditativ stemme i norsk lyrikk. En stemme som dessverre sluknet altfor tidlig. Knappe 30 år gammel var han utsatt for en alvorlig hjemmeulykke som stilnet dikteren. Den siste diktsamlingen Christie gav ut heter Tegnene slukner og utkom året etter ulykken. Den ble hans gjennombrudd som lyriker.
Fra samlingen henter vi dette vakre, elegiske høstdiktet.
Høstlig befrielse
Alt gløder ute. Sangeren tier i skogen
Sommeren letter og driver bort
som et slør av røk mellom trærne.
Høsten den store befrier går over jorden
og tingene festner på ny i sin form.
Ingenting er forandret. I dypnende klarhet
synker hjertet mot årets bunn, ingen erindring
kruser bevissthetens speilblanke hvile
Bare en stille undring overlever vår uro
Bare en nøysom glede at alt er forbi.
Hjertet har intet å frykte
Høsten går over jorden og alt er forlengst
for sent og for tidlig.
Erling Christie
Erling Christie, Tegnene slukner, Aschehoug, 1960.
Illustrasjon: Bokklubbens lyrikkserie.
