Thomas Mann møter Monty Python i Martin Teslis roman, "Det merkelige tilfellet Leira og Doktor Didriksen", som er en av høstens skjønnlitterære debutanter.
– Skrivestilen min ligner ikke noe annet jeg har lest. Jeg har selv valgt å kalle romansjangeren jeg skriver i for «idéhistorisk satire». Hvis jeg blir tvunget til å definere mine inspirasjoner ytterligere, vil jeg si at jeg skriver i en slags blandingsstil av Thomas Mann og Monty Python, forteller Martin Tesli.
Denne høsten debuterer han som romanforfatter med boken Det merkelige tilfellet Leira og Doktor Didriksen (Vigmostad & Bjørke). Dette er fortellingen om to moderne menneskers tankevekkende møte med en annen tid, som kanskje bare er en fortelling om en reise i sin egen psyke:
– Boken handler om to svigerbrødre som våkner opp i skogen ved Oslofjorden etter en fuktig kveld med opphetet debatt. Sivilisasjonen slik de kjenner den, er forsvunnet. I begynnelsen strever de begge med å forstå det som har skjedd, hver på sin måte. Leira som fredsforsker og sosialantropolog ser alt gjennom sine kulturelle briller, mens Didriksen som lege og forsker innen genetikk legger den naturvitenskapelige forståelse til grunn.
– Det går fra vondt til verre når de blir tatt til fange av den tyranniske abbeden på Hovedøya, som utsetter dem for inkvisitoriske avhør om deres trosoverbevisning. Slik begynner Leira og doktor Didriksens reise gjennom Norge og Europa i tiden før reformasjonen. Er det snakk om en felles psykose eller en faktisk tidsreise? Dette spørsmålet stiller den pensjonerte psykiateren Elias Eftedal.
Teste ideen i praksis
– Jeg har lenge vært fascinert av spørsmålet: «hvor mye er man egentlig villig til å ofre for sine meninger?», forteller Tesli om inspirasjonen bak bokprosjektet. For å utvikle historien fra den spede ideen forteller Tesli at han har benyttet seg av geometrien:
– Jeg begynte med et tankeeksperiment og to hovedkarakterer som representerte de to motstridende standpunktene jeg ønsket å undersøke. Jeg er inspirert av «snowflake method», som baserer seg på fraktalgeometri, hvor man begynner med hovedkonseptet, som man så utvider stegvis, slik et snekrystall multipliserer sin form, samtidig som grunnstrukturen bevares på alle nivåer.
Inspirasjonen til boken kom fra TV-serien «Hjernevask», som ble sendt på NRK i 2010.
– Jeg tenkte det ville være interessant å la de to standpunktene som ble presentert der, relativisme og realisme, testes i praksis, ved å la ideene inkarnere to skikkelser som ble sendt ut i et helt fremmed habitat. På den måten er romanen min en form for eksperiment, hvor laboratoriet er middelalderens verden og stoffene hvis egenskaper skal testes ut er to ideer fra vår tid.
Planlagt trilogi
– Hvordan føltes det å kunne kalle seg selv forfatter?
– Vi er alle forfengelige. De som benekter sin forfengelighet, er som oftest de som har mest av den. I et forsøk på å bevise at jeg tilhører den andre kategorien, innrømmer jeg at det gjør meg stolt.
Men det stopper ikke med romandebuten for Tesli. Han har nemlig allerede planer om flere bøker om Leira og doktor Didriksen.
– Denne romanen er fra min side planlagt som den første i en trilogi. Så laboratorieutstyret står klart til fortsettelsen av mitt litterære eksperiment.
Her er et utvalg av høstens skjønnlitterære debutanter.
Hedda Tollefsrud: De du ikke kjenner (Juritzen)
Katherine, Nora og Emma. Tre unge, ulike kvinner som har det til felles at de føler seg fanget. Det de ikke vet er at noen ønsker dem av veien. Ønsker å drepe dem. I tilbakeblikk rulles historien opp frem til den dramatiske natten. Tollefsrud har studert Psykologi og Ledelse på Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. Hun jobber i dag i et internasjonalt rekrutteringsselskap.
Tora Sanden Døskeland: Behold meg (Oktober)
Tora Sanden Døskeland har tidligere studert både ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og Forfatterstudiet i Tromsø. Denne høsten er hun aktuell med en diktsamling om lengselen etter ekstrem og grenseløs nærhet. Jeg-et i diktene hennes bærer på et ønske om å komme tettest mulig på alt og alle; jorden, lyset, plantene, naturen, kjæresten, faren – en nærhet som er nesten utviskende.
Kari Slaatsveen: Kvinnen som ble saget i to (Gloria)
Kari Slaatsveen er kjent som radioprogramleder og som deltaker i programmet «Løvebakken» på NRK. I hennes forfatterdebut møter leseren mange skikkelser, som alle har til felles at de er midt i livet, et liv de prøver å finne seg til rette i, eller bryte opp fra. Boken byr på oppbrudd og opprørstrang, men samtidig en forståelse av at verden også henger sammen på et vis.
Lasse Gallefoss: Krigernes fred (Aschehoug)
Gallefoss har bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, og har blant annet regissert Flukt, som vant Gullruten 2017 for beste regi. I hans første roman møter leseren Storm Steinset, som under okkupasjonen var dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Storm blir involvert i saken som etterforsker, og han og hans makker Robert Rødberg trenger inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler.
Prableen Kaur: Ferdig med ting (Cappelen Damm)
Ilone er en hardtarbeidende student som liker å løfte tungt og presse maks på trening. Hun har vært i et forhold der den andre tråkket over en grense. Da hun møter Benjamin, må hun velge om det er plass til et annet menneske i livet hennes. Når gode ting skjer, har Ilone vanskelig for å tro at hun fortjener det. Ferdig med ting er en roman om intimitet, indre mørke og glimt av mulig lykke.
Ingegerd Henriksen: I min fars hus (Juritzen)
Ingegerd Henriksen har bakgrunn som lærer i ungdomsskolen, men har de siste 35 årene arbeidet som journalist i NRK. Hennes debutroman er fiksjon, men dessverre med røtter i virkeligheten. Boken følger Catharin fra hun er fem til hun er seks år. Far er prest, mor er vakker sykepleier. De har nettopp fått en liten til. Men alt er ikke som det skal i huset. Og ingen er der til å passe på. Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn.
Mari Ann Augestad: Tre kvinner (Gloria)
Mari Ann Augestads romandebut handler om Marie, som har begynt å se tilbake på valg hun har tatt løpet av livet, og hvordan små og store hendelser i livet hennes ble slik de ble. Særlig ser hun tilbake på kjærlighetslivet, hvor hun reflekterer over hvorfor hun valgte og handlet som hun gjorde. Hennes elskede som hun aldri fikk, erstatteren som hun fikk og studenten på Skillebekk som ble far til hennes barn.
Kristin Hauge: Tiggerne (Vigmostad & Bjørke)
Kristin Hauge har vært utsendt som diplomat for norsk utenrikstjeneste ved ambassadene i Kabul og Khartoum. Hun er i dag ansatt i Norad, og har i tillegg gått Aschehougs forfatterskole. Denne novellesamlingen er hennes første skjønnlitterære utgivelse. Den handler om en diplomat som sliter med traumer, en mors hemmelighet overfor hennes voksne datter og en kvinne som lar seg overtale til å omplassere hunden når hun blir gravid, men som merker at kjærligheten til hunden nesten er sterkere enn til mannen.
Susanne Skogstad: Svartstilla (Gloria)
Susanne Skogstad har i sin romandebut valgt den gamle kvinnens perspektiv for å skrive om kjærlighet, ensomhet og om lengsel etter å høre til. Gjennom den gamle kvinnens sorg får leseren innblikk i en sterk fortelling om kjærlighet – og om den stillheten som oppstår når et liv brått tar slutt. Svartstilla er en liten, men likevel stor roman om hva et menneskeliv er og hva kjærligheten er verdt.
Lisbeth Pettersen: La meg ikke huske (Juritzen)
Pettersen har bakgrunn som frilansjournalist fra Dagbladet, NRK, KK og Tara. Denne høsten debuterer hun skjønnlitterært med en actionfylt bok om miljøvern. Den 41 år gamle klimaforskeren Nina Berg våkner opp på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet. Samtidig blir tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.
Marte Magnusdotter Solem: Jeg har mer jeg vet du vil like (Aschehoug)
Marte Magnusdotter Solem er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole, og har gått på Aschehougs forfatterskole. I hennes første bok møter vi Kaja som snart skal flytte hjemmefra. I sommerferien tar hun kjæresten Eirik med seg til familiens sommerhus, og tror de skal ha noen dager for seg selv. Men ganske snart ankommer også faren med ny kone, barn og svoger. En rekke pinlige, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense midtsommerdøgn.
Martin Ingebrigtsen: Sonen riv av mæ ansikte (Samlaget)
Martin Ingebrigtsens debutbok er en diktsamling hvor guder og spøkelser kommer på besøk. De hermer etter vertene: de slakter, lager mat og spiser, de myrder og stifter brann, de kjøpslår, dør og gjenoppstår, og skifter form. Temaet for denne burleske handlingen er likevel hvordan mennesker former hverandre, hvordan man ødelegger for hverandre og hvordan vi er avhengig av hverandre.
Lars Svisdal: Seg til inkjes (Gyldendal)
Svisdals forteljing handler om å sitte fast og ville vekk, om mødre og sønner, vaffelsteking og opprør. Boken følger 18 år gamle Gjøa som drar fra et hjem preget av skilsmisse til en sommerjobb på en turisthytte et sted på nordvestlandet. I 29 år har Olaug og Gunnar Fægrane drevet hytta, med Olaug som dominerer og Gunnar som gjør så lite som mulig. Sønnen dere, Ingebrigt, er hjemme på ferie, og har lite lyst til å ta hånd om driften av turisthytta. Han og Gjør får et fortrolig forhold, som blir et holdepunkt for henne når hun merker frustrasjonen over familiesituasjonen hjemme.
Bendik Wold: Canada Dry (Gyldendal)
Benedikt Wold er til daglig kulturredaktør i Klassekampen, og debuterer denne høsten skjønnlitterært. I Canada Dry møter leseren en hovedperson som ikke har klart å skape et kunstverk på fem år, ei heller klarer han å få barn med kjæresten eller å ta lappen. Etter en påkjørsel opplever han noen sekunders bevisstløshet, hvor ser han sitt neste prosjekt: et kunstverk som bare kan oppsøkes i drømme. Arbeidet med drømmeverket virvler ham inn i et undergrunnsmiljø, samtidig som han skal kvalifisere seg for internasjonal adopsjon, lære å kjøre bil og håndtere en gryende forelskelse i en småbarnsmor som er mistenkelig lik hans egen kjæreste.
Tharaniga Rajah: Det er lenge til skumring (Samlaget)
Rajahs debutbok er lagt til en alternativ norsk virkelighet, hvor Norge har utsatt samer for en utrensking. Når Raisa og datteren Násti er frigitt etter den skandinaviske krigen flytter de til Finnmark for å leve etter gamle, samiske tradisjoner. Samtidig flytter samer fra hele verden til Finnmark og skaper en samisk stat. Den nye staten blir straks angrepet av Norge, Nord-Norge, Finland og Russland. Raisa kjemper i krigen for å verne det nye landet sitt og Násti, men valgene hun tar for å holde datteren trygg skaper en stadig større avstand mellom dem.
Åsne Maria Gundersen: Verden ender her (Cappelen Damm)
Åsne Maria Gundersen debuterer med en roman om angsten for ikke å ha kontroll, for at livet og verden når som helst kan gå i oppløsning. Det unge paret Hanne og Jan reiser til en spansk øy utenfor kysten av Afrika. Der skal de finne ro og inspirasjon. For Hanne fremstår ferieparadiset raskt som dystert og urovekkende.
Annlaug Selstø: Vera ein annan stad (Samlaget)
Annlaug Selstø har gått på forfatterstudiet i Bø og på Aschehougs forfatterskole, og har bidratt til flere tekstantologier. Hennes første roman følger Vilde som skal jobbe på en feltklinikk i et afrikansk land. Her må Vilde tilpasse seg utfordringene i en ny hverdag med syke barn og voksne som er skadet i krig. I tillegg må hun mestre konfliktene med kollegene. Om nettene kommer redselen og tankene om det vanskelige kjærlighetsforholdet hun forlot i Norge.
Helene Imislund: Spredte døtre (Cappelen Damm)
Imislund debuterer denne høsten med diktsamlingen Spredte døtre. Her utforsker hun hva som skjer når vi befinner oss tett opptil vår egen eller andres død. Samlingen tar oss inn i tre historier om veiskiller der døden er nær og gir livet en ny klarhet. Tre stemmer skildres følsomt gjennom det de opplever og observerer.
Emely Benedicte Kahrs: Galopp for den svarte hesten (Cappelen Damm)
Datteren Signe vil konfirmere seg kristelig, og det setter det i gang et ras av følelser hos Nelly. Hun er midt i livet, barna har blitt store, samboeren Lars bryr seg ikke om annet enn jobben, og hun har enda ikke vært på Island. Hun kjøper hest for baderomspengene og Petter begynner i kontorfellesskapet. Hva skjer med henne når hun innleder et forhold? Hvorfor vil egentlig Signe konfirmere seg?
Gaute Wicksander: Liket i slottsparken (Juritzen)
Bak dette forfatterpsydonymet befinner det seg tre forfattere: Tidligere redaktør i Her og Nå Harald Gautneb, tidligere «finansakrobat» og analytiker Audun Wickstrand-Iversen og sjefredaktør i Se og Hør Ulf André Andersen. Liket i slottsparken har handling lagt til 2001, hvor Haakon skal gifte seg med Mette-Marit. Men på morgenen før bryllupet blir et lik funnet i slottsparken, og finansanalytikeren Max Nordtveit og journalist i Dagbladet Astrid Dale blir dratt inn i et spill om en over hundre år gammel pakt, som skal få Norge til å bli en sosialistisk republikk. Les også intervjuet med forfatterne her.