Her er årets beste julehefter

Gjennom generasjoner har vi blitt vant til faste tegneserie-gjengangere i julehefte-bunken. De siste årene har også de mer tekstbaserte utgivelsene inntatt julehefte-floraen. Og det er nettopp disse heftene Leif Gjerstad vurderer og kaster terning på i dag. Senere i uka triller BOK365 terning på noen dusin tegneserie-julehefter.

Herlig uhøytidelig

Lindell & Ragde: Juleengler 

(Strawberry Publishing)

Radarparet Lindell & Ragde leverte et av fjorårets beste julehefter, og beholder heldigvis den gode formen i årets Juleengler. Allerede i forordet slår de an en tone preget av sprelske innfall, humor og uhøytidelighet, og inntrykket står seg tvers gjennom det 71 sider lange heftet. De byr på fornøyelige tekster både hver for seg og sammen, de gir plass til personlige refleksjoner og erindringer knyttet til oppvekst og jul, de deler noen oppskrifter som krydres med små forklarende kommentarer og de spisser det hele med hver sin krimnovelle. I tillegg har Ragde hentet fram et utdrag fra Berlinerpoplene om julaften på Neshov og funnet en liten tekst hennes mor etterlot, samtidig som Lindell gir oss flere glitrende gullkorn fra barnemunn (og noen voksne). Det er en sann glede å feire jul sammen med Lindell &  Ragde!

Bak synger sangen

Oddgeir Bruaset: Juleklang

(Vigmostad & Bjørke)

Han som elsker å fortelle oss om stedene ingen trudde nokon kunne bu, har i år valgt å fortelle om historiene bak seks kjære julesanger. Noen av dem gamle, andre av langt nyere dato. Men det de har til felles er en skapelsesprosess med morsomme og interessante historier, som Bruaset klarer å levendegjøre. Visste du eksempelvis at bak «Himmel på jord» skjuler det seg en gammel flatfyllhistorie med Aage Samuelsen eller at Carola hørte melodien til «Himlen i sin famn» inni seg, mens hun freste bortover en svensk landevei på motorsykkel? Eller hva med at Erik Hillestad skrev en tekst som Kong Harald oppfattet som så kontroversiell at han nektet sin datter prinsesse Märtha Louise å lese den inn til en juleplate til Oslo Gospel Choir? Ifølge forordet er dette det første av flere slike juleklang-hefter som Bruaset planlegger. Høres bra ut!

Litterære blomster

Herborg Kråkevik (red.): Juleroser

(Samlaget/Egmont)

Dette er sjette året på rad som Samlaget gir ut «Juleroser», og som tidligere år er det en sann glede å bla og lese seg gjennom bladet. Layouten er ren og byr på illustrasjoner som spiller godt opp mot teksten. Og ikke minst, det er et imponerende kobbel forfattere som redaktør Herborg Kråkevik har samlet og fått til å levere bidrag i det nesten hundre sider tjukke heftet. Vi nevner kort Naja Marie Aidt, Nina Lykke, Jon Fosse, Selma Lagerlöf, Brit Bildøen, Simon Stranger og Trygve Skaug som sørger for at sidene fylles både med poesi, personlige betraktninger og julenoveller. I tillegg bidrar Aurora med en nyskrevet julesang (med både tekst og noter), mens Magne Furuholmen byr på både tekst og illustrasjon.

I år er det 100 år siden Sigrid Undset ga ut «Kransen», og dette brukes tematisk i heftet, samtidig som Sigrun Slapstad ser nærmere på Undsets julefortelling «Kransen» og koblingen til «Kristin Lavransdatter». Selvsagt er også Sigrid Undset representert, med et utdrag fra hennes bok «Lykkelige dager».

Poetisk stemning

Ren poesi

(Aschehoug)

For tredje år på rad har Ellen Wisløff invitert poeter og forfattere til å dele tekster som nyanserer det helidylliske «deilig er jorden»-bildet som tradisjonell julefeiring ellers så gjerne inviterer til. Men selv om grunntonen er mollstemt, stiger det så mye sår varme opp fra disse diktene og fortellingene om utafor-jul, redd-jul og kjærlighetssorg-jul at det vonde aldri ender i den håpløse elendigheten. Og selvsagt, med poeter/forfattere som blant andre Monica Isakstuen, Ruth Lillegraven, Øystein Hauge, Håvard Rem og Jan Erik Vold ombord, så holder bidragene gjennomgående høyt litterært nivå. Lesegleden styrkes også av en ren, luftig og innbydende layout. Av høydepunkter kan nevnes en like trist som vakker novelle av Ingvild H. Rishøi, fine juleskildringer av Pedro Carmona-Alvarez og Geir Gulliksen og ikke minst Martin Eia-Revheims dypt personlige og triste skildring av barndommens julaften som årets verste dag. Et hefte som trygt kan anbefales!

Et hjerte har alltid rett, et hjerte er alltid rødt

Rød jul

(Forlaget Manifest)

Blant årets julehefter framstår dette ikke bare som det mest alternative, det framstår også som et godt alternativ, med sin miks av essayer, refleksjoner, tegneserier og litterære tekster. Her tar Marta Breen et feministisk blikk på «så har vi vaska golvet» (løsrevet fra Prøysen), Jenny Jordahl byr på noen striper med Fernanda Julenissen, Rudolf Nilsen skriver poetisk om arbeidsløs jul, Ellen Engelstad forteller om (og presenterer) Rosa Luxemburgs julebrev, Linn Stalsberg reflekterer rundt koronakapitalismen, mens Magnus Marsdal ønsker alle Rød jul og fritt nytt år! Bare for å nevne noe, i dette heftet som balanserer fint mellom rent litterære, analytisk resonnerende og humoristisk-satiriske tekster. Alle selvsagt med et hjerte til venstre.

Tradisjonell jul

Prøysens jul

(Vigmostad & Bjørke)

Med undertittel «fortellinger og viser for store og små» levnes leseren aldri i tvil om hva dette juleheftet har å by på. Og miksen med små Prøysen-tekster i velkjent stil, noen sangtekster og kjente Prøysen-fortellinger som «Julefortelling», «Teskjekjerringas trettendedag jul» og «Den vesle gutten og julenissetoget», supplert med noen sangtekster og en liten Prøysen-quiz funker godt. Heftet er ryddig, rent og rikt illustrert med tegninger som hedrer det tradisjonelle og tar godt vare på den nostalgiske varmen som Prøysens egne tekster også utstråler.

Nifs jul

Julekrim 

(Capitana)

Påskekrim er et innarbeidet begrep hos nordmenn, men bortsett fra at forbrytelser står litt i konflikt med julas budskap, så er det selvsagt ingenting i veien for å lese krim også på slappe romjulsdager. Og da kan Julekrim, med ti krimnoveller fra kjente og kjære krimforfattere som Unni Lindell, Hans Olav Lahlum, Jørn Lier Horst og Tom Egeland være greie å ha. De innfløkte plottene de pleier i krimromanene sine blir det naturlig nok ikke plass til i dette kortformatet. I stedet satser nesten samtlige på en enkel lineær historie med en overraskende vri, som selv der den ikke overrasker leseren framstår som et like fikst som artig element. Spesielt godt lykkes her Thomas Enger i sin krimnovelle «O jul med din vrede», der juletrehugsten ikke helt blir slik planlagt. Foruten de ni nålevende forfatterne har redaktør Tom Egeland  også inkludert en tidlig novelle av Svein Elvestad, også kjent som Stein Riverton, forfatteren som har fått gi navnet til den gjeve norske krimprisen.

Historisk blikk på jula

Julehistorier – Fra alle tider

(Gyldendal)

Julen handler om gamle tradisjoner og gode leseropplevelser, skriver Gyldendal på baksida av Julehistorier. Og heftet forteller nettopp mye om gamle tradisjoner gjennom gode leseropplevelser. Blikket er primært på det historiske, supplert med noen litterær-nostalgiske pustehull ved Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly. Etter at Liv Ullmann kan fortelle om sin jul i et langt intervju, vender Ingar Sletten Kolloen blikket mot julefeiring under 2. verdenskrig. Sigri Sandberg/Anders Bache gransker brevveksling mellom Fridtjof Nansen og hans kone Eva, mens Sverre Mørkhagen besøker det Ibsenske huset jula 1893 og Bjørn Ivar Fyksen avlegger Alf Prøysen et besøk. I tillegg får vi blant annet noen gamle bilder av kongefamilien om vinteren, mens den langt yngre NRK-profilen Ronny Brede Aase forteller om «den fyrste jula heimefrå». Mye interessant fra alle tider.

Jula over there

Glædelig Yule!

(Vigmostad & Bjørke)

Som tittelen antyder byr «Glædelig Yule» på minner og hilsener fra det norske Amerika. Håvard Mossige og Cynthia Elyce Rubin har hatt ansvaret for å samle tekster og bilder som sammen kan skildre norsk-amerikansk julefeiring opp gjennom tidene. Og det har de gjort ved å se nærmere på 21 ulike kategorier, slik som postkort, ord, tradisjoner, mat, musikk, norskamerikanske stjerner, vinterhelter, kirkeliv og så videre. Heftet er rikt illustrert og lener seg mye på bildematerialet, mens de forklarende og faktaorienterte tekstene for det meste holdes relativt korte. Litt rotete layout og kategoriene og innholdet i dem kunne nok vært trimmet litt, men «Glædelig Yule» inneholder likevel nok interessante og morsomme opplysninger til at heftet fyller sin funksjon.

Hundre år med kongefamilien

God kongelig jul

(Vigmostad & Bjørke)

I dette heftet tar Håvard Mossige for seg kongefamilien i perioden 1905 – 2020. Ikke bare er tidsspennet stort, innholdet spenner også mye videre enn bare jula. Og det er i denne sammenheng ment litt kritisk. For mens det er mye pent å si om heftet – det er innholdsrikt, det er luftig og rent og det er ikke minst rikt illustrert – så er jeg ikke sikker på hvor julete det egentlig er? Joda, tidlig i boka får vi lese om Kong Haakon, Dronning Maud og lille Olavs aller første jul i Oslo (eller Christiania som det fortsatt het) i 1905. Og mot slutten av boka blir vi tatt med på en liten rundreise til Storbritannia, Sverige, Danmark, Spania og sju andre kongedømmer, for å lære mer om hvordan kongefamiliene i disse landene feirer jul. Men utover det synes selve jula å komme litt i bakgrunnen. Heftet framstår mer som en illustrert historie om kongefamilien gjennom hundre år, med litt info både om hovedpersonene og de kongelige bygningene vi forbinder med dem. Og alt det er vel og bra – men hvor mye har det egentlig med jula å gjøre? (eller stemmer det at jula faktisk varer helt til påske?)

Ikke for alle

Hellig jul

(Egmont/Vårt Land)

Årets mest religiøse julehefte. Gaute Heivoll har fungert som redaktør (og bidratt med en novelle) og har samlet en variert forsamling forfattere og skribenter som fra ulike vinkler belyser jula. Her forteller blant annet Geir Thomas Risås julekortets historie, mens arkitektprofessor Thomas Thiis-Evensen tar oss med til to kirker langs en Oslo-gate og David Sviland bærer juletreet som knytter generasjoner sammen inn i stua. I tillegg blir Edvard Hoem grundig juleintervjuet av Olav Eigil Aune, mens Ole Robert Sunde i forlengelse av konas død skriver personlig og varmt om «Slekters gang». Med glimt i øyet og stor fortellerevne tar Lars Petter Sveen i «Solbrente hender i desember» oss med til en annerledes julefeiring i Tanzania. For undertegnede framstår de to sistnevnte som de store høydepunktene i et julehefte som sikkert har mye å by på for dem som er troende og opptatt av evangeliet og kirkehistorie. Men hører du ikke til blant dem, inviterer heftet i for stor grad til hoppe-over-leken.

Tynn is

Margit Sandemo: Jul med isfolket

(Bladkompaniet)

Etter som Sandemo døde for et par år siden, er innholdet i årets julehefte naturlig nok ikke nytt. Selve historien som hele heftet er bygget rund er et tilrettelagt og redigert utdrag fra boka Jordens dyp, som var den 24. i rekken av bøker i serien om «Sagaen om Isfolket». Her blir vi derfor tatt tilbake til 1800-tallet, der vi møter Anna Maria av Isfolket. Ifølge forlaget banker lærerinnen Anna Marias hjerte for de dårligst stilte, og hun bestemmer seg derfor for å sette opp et julespill. Med nostalgiske illustrasjoner løftet direkte ut av serieromanenes billedspråk oppleves juleheftet som veldig tradisjonelt. Og det er greit nok, siden det sikkert er i samsvar med målgruppas ønsker og preferanser. Men en gammel historie og tekstene til åtte av de aller, aller mest kjente julesangene, samt juleevangeliet, oppleves likevel som altfor tynt. Alt er gammelt, kjent og resirkulert. Selv innenfor en tradisjonell rammefortelling bør det være mulig å by på noe mer enn dette.

Skåblikk på Lykkelandet

Steffen Sørum & Eldrid Johansen: Julehilsen Fra Lykkelandet

(Egmont)

Nostalgi er ikke lenger det det en gang var. I hvert fall skuffer Sørum og Johansens hefte med undertittel «Norsk vinternostalgi – Postkort fra 60- og 70-tallet». Akkurat det forbauser meg litt, for i utgangspunktet har jeg alltid hatt sans for disse gamle postkortene med sine litt merkelige blikk på sin samtid. Og når det kombineres med snertne, underfundige tekster som vrir på budskapet som postkortene formidler kan det bli ordentlig artig.

Det blir dessverre aldri Julehilsen Fra Lykkelandet. Selve postkortene blir for likartede i sine uttrykk. Vi får mange vinterbilder (men nesten ingen direkte knyttet til jul!) av nordmenn med eller uten ski og vi får mange bilder av hytter og høyfjellshotell med eller uten gjester ved buffeen. Disse inviterer til humoristiske kommentarer, men de små sitatene/notisene fra diverse lokalaviser som ledsager bildene blir som regel alt for konforme og veike for å gi det løftet denne samlingen hadde trengt.

Salgskatalog

Julegleder

(Bokklubben)

Ifølge omslaget er dette «et julehefte for hele familien», med julehygge og julestemning hele veien. Og det stemmer sikkert, i den forstand at innholdet helt klart byr på stor variasjon. Her veksler det kjapt mellom bakst- og strikkeoppskrifter, juledikt og julenoveller, julekrim, faktaartikler, filmtips og julesanger samt quiz, kryssord og annen hjernetrim. Og de litterære tekstene er hentet fra gamle størrelser som blant annet Inger Hagerup, Agatha Christie, Herman Wildenvey og Alf Prøysen, supplert med nyere stemmer som Linn Skåber, Lars Mytting, Helga Flatland og Ida Jackson.

Men midt oppi alt dette, kan det bli litt vanskelig å orientere seg og litt uklart hva Bokklubben egentlig vil med dette heftet. Ja, bortsett fra at de åpenbart vil selge bøker, da! For på mange av bidragene knyttet til aktuelle utgivelser har de plantet svære «kjøp boka her»-annonser godt synlig på sidene. Det gir dessverre en billig følelse av å sitte med en salgskatalog heller enn et julehefte i hånden.