– "Maus" gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang som 16-17-åring. Men jeg ble faktisk enda mer berørt av den nå, sier Alexander Leborg.
– Jeg har brukt den som en slags gullstandard selv. Det er mye jeg har vurdert opp mot Maus opp gjennom årene, for å fortelle hvor godt eller dårlig det er, sier forlegger Alexander Leborg i Minuskel.
I 1992 var Art Spiegelmans mesterverk den første tegneserieromanen som vant Pulitzer-prisen.
– Er det tidenes beste tegneserieroman?
– Det er i hvert fall en av de beste. Jeg husker at Maus gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang som 16-17-åring. Men jeg ble faktisk enda mer berørt av den nå, forteller Alexander Leborg.
MAUS-FORLEGGER: Alexander Leborg.
Det er lett å forstå, for det er snakk om en helt spesiell historie. Maus er fortellingen om Vladek Spiegelmann, en polsk jøde som overlevde Hitlers Europa. Og om Art, som avdekker farens historie og forteller den i tegneserieform. Skikkelsene i historien gestaltes av dyr og er en av de første ikke-humoristiske tegneseriene hvor dette grepet blir brukt. Jødene er mus, tyskerne er katter, franskmennene frosker og polakkene griser. Akkurat det siste gjorde for øvrig at det tok flere år før den polske utgaven ble sjøsatt.
Men dyrefigurene til tross – dette er slett ikke fiksjon:
– Nei, dette rett og slett Vladek Spiegelmans historie, slik den ble fortalt til Art Spiegelmann. Jeg betrakter den som tegnet sakprosa, sier Alexander Leborg.
Desperat kamp
Fortellingen ble opprinnelig utgitt i to bøker, My Father Bleeds History og Here My Troubles Began, på nynorsk ved Lars Amund Vaage i 1987 som Far min blør historie og Og her tok vanskane mine til (deretter i ettbindsutgave i 1993). Den første boken beskrev Vladeks liv i Polen før krigen, det økende jødehatet og den desperate kampen for å unngå konsentrasjonsleirene. Forgjeves. Mot slutten av første bok kommer Vladek og kona Anja likevel til Auschwitz: «Vi visste alt. Og nå var vi her.» Andre bok utspiller seg i hovedsak i Auschwitz. Men hele veien veksler historien med en nåtidsfortelling om forholdet mellom Art Spiegelman og faren mens tegneserien lages.
Nå sørger Alexander Leborg og Minuskel for at Maus for første gang ser dagens lys i bokmål-utgave, med én bokrygg. I nynorskutgaven håndtegnet Lars Fiske teksten, denne gang er den maskinsatt med typografi som ligger i nærheten av Art Spiegelmans originale håndskrift. Alt til norsk ved Alexander Leborg selv, som i det daglige livnærer seg som oversetter i tillegg til forleggervirket.
– Har du hatt et halvt øye på den engelske utgaven og et halvt øye på Vaages versjon underveis?
– Nei, jeg har holdt meg langt unna den nynorske, den har jeg ikke sett på i det hele tatt. Når noe ligger så tett språklig, tror jeg man fort ender opp med å plagiere litt – bevisst eller ubevisst.
Stor oversetter-utfordring
Alexander Leborg legger ikke skjul på at det var en krevende jobb – særlig av to årsaker:
– Det er alltid krevende å få til riktig tekstlengde og flyt innenfor begrensningen snakkeboblene gir, så det brukte jeg mye tid på, sier Leborg og legger til med et skjevt smil: – Og så viste det seg at jeg kunne unngått hele greia. Jeg hadde faktisk lov til å endre størrelsen på boblene, hvis det var nødvendig. Det falt meg faktisk ikke inn underveis. Jeg trodde dette var veldig strengt og at det ikke kom på tale å endre noe i Art Spiegelmans artwork.
Den andre store utfordringen var rent språklig: – Vladek har en veldig spesiell aksent, som Art har vært tro mot når han har skrevet ned farens fortelling fra lydbåndopptakene (Art begynte først å notere ned på papir, men gikk raskt over til kassettopptak) av samtalene mellom de to. Det forsøker jeg også å overføre til den norske utgaven. Det er krevende, for det var viktig for meg å gjøre dette uten at det skulle virke parodisk eller dumt.
– En bragd
Nåtidshistorien begynner på slutten av 1970-tallet, hvor Art intervjuer faren i Rego Park-området i New York City. Det gir en egen mulighet til refleksjoner rundt forholdet mellom de to, og Arts tanker etter som arbeidet skrider frem
– Måten han fletter dette sammen på er intet mindre enn en bragd. Også hvordan han fremstiller sine egne tanker, sier Leborg. – Art er hele tiden drevet av skyld for at Richieu, som ville vært hans storebror, ble drept i konsentrasjonsleir. Han føler at han selv aldri kunne leve opp til Richieu. Etter som Art Spiegelman får suksess med Maus, får han også kvaler: har også han på sett og vis blitt en Holocaust-profitør?
Bokbrenning og demonstrasjoner
I flere land ble ikke utgivelsen av Maus helt uproblematisk. I Tyskland måtte forlaget overbevise Kulturdepartementet om verkets seriøsitet for å få lov til å ha hakekors på omslaget – etter som tysk lov er svært restriktiv i forhold til visning av nazi-symboler. Men mottagelsen ble etter hvert svært god, og Maus ble en bestselger som også ble benyttet i undervisningen.
Verre var det i Polen, hvor det falt mange tungt for brystet at polakkene var fremstilt som griser. Mange forlag ønsket ikke å ta i boken. Til slutt opprettet Gazeta Wyborcza-journalist Piotr Bikont sitt eget forlag for å kunne utgi boken. Etter utgivelsen brant demonstranter boken utenfor forlagets lokaler. Bikontis svar var å vinke fra et av kontorvinduene og kaste ut en grisemaske.
Slike kontroverser slipper Minuskel her hjemme:
– Jeg har fått svært god respons fra mange hold, også fra lærere. Så jeg håper Maus kan bli et godt verktøy også i skolen, sier Alexander Leborg.
(Alle illustrasjoner: Art Spiegelman: Maus)
