Harstad-suksess i Tyskland

Drøye tre år etter at Max, Mischa & Tetoffensiven bergtok Norge, fortsetter Johan Harstads erobring av nye markeder. Johan Harstads bøker er solgt til over 20 land og nå er Max, Mischa & Tetoffensiven også solgt til Frankrike, hvor det anerkjent forlaget Éditions du Seuil skal gi ut romanen.

I Tyskland har forlaget Rowohlt slett ikke gått stille i dørene. Johan Harstads nesten 1100 sider tjukke murstein er forlagets hovedsatsing denne våren. De har derfor lagd en promopakke med utdrag fra boka på tysk, inkludert intervju med Harstad, og t-skjorter med motiv fra omslaget som er sendt til 3000 bokhandlere og pressefolk. Harstad har dessuten vært på lanseringstur til Berlin og ikke minst bokmessene i Leipzig og Köln, der han var hovedgjest. Til høsten venter Frankfurt-besøk.

Nytt opplag

Nå må Rowohlt trykke nytt opplag. Det gode salget skyldes ikke minst en rekke gode anmeldelser i tyske aviser de siste ukene, hvor Harstad sammenlignes med blant andre Thomas Mann. Anmelderne beskriver Harstads mesterverk som skarpt, smart og kraftfullt.

«Romanen er underholdende og smart, medfølende og dristig, skarpsindig og henrivende – simpelthen en stor roman», fastslår Deutschlandrundfunk Kultur. «En ny På sporet av den tapte tid, en Buddenbrooks for den siste generasjonen som var barn i en førdigital tid,» skriver Die Zeit. «Som en virtuos kobler den norske forfatteren sammen Vietnamkrigen, vennskap, kunst, og utvandringen til USA og omdanner det til en troverdig historie om livet selv», skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung

– Gir beroligende energi

– Forlagets satsing er et tegn på entusiasme, og kontakten med Rowohlt har vært positiv hele veien. Alle der har vært fantastiske og jeg er glad jeg havnet hos dem. Men alt det andre har jeg litt vansker med å forholde meg til. Drivkraften bak skrivinga har jo aldri vært salgstall, og for meg har aldri livet som forfatter handlet om noen popularitetskonkurranse, sier Johan Harstad til BOK365.

Fra før har ikke Johan Harstad hatt så altfor mye med Tyskland å gjøre. Den eneste av hans titler som har vært utgitt der er debutromanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i mylderet? fra 2005. Men nå får den altså følge av Max, Mischa & Tetoffensiven, romanen som før Tysklands-offensiven har sanket bokpriser og fått glimrende omtaler i alle markeder den er gitt ut.

– Å få anerkjennelse er fantastisk og det gir en beroligende energi, sier Harstad og bekrefter at han er blant de forfatterne som gjerne leser anmeldelsene av egne verk.

– Men jeg ber alltid forlaget om å skjerme meg fra de dårligste, ler Harstad som ellers bedyrer at han «tåler kritikk fra gode anmeldere».

– Enig eller uenig er ikke så viktig. Er kritikken godt underbygget respekterer jeg uansett deres mening, og ofte kan det både være interessant og lærerikt å lese negative kritikker.

Stort lerret

Da Max, Mischa & Tetoffensiven ble gitt ut i 2015, ble mange forundret og imponert over den ekspansive fortellingen som bretter seg ut over to kontinenter gjennom flere tiår. Harstad vedgår at også han var litt forundret over det store lerretet.

– Da jeg begynte å skrive hadde jeg ingen tanke om noe ekspansivt. Utgangspunktet handlet bare om at jeg, en innfødt Stavanger-gutt, plutselig innså at jeg nå faktisk hadde bodd andre steder enn i hjembyen halve livet. Den gangen jeg flyttet til Oslo, tenkte jeg bare på det som en midlertidig adresseendring før returen til Stavanger en dag meldte seg. Men så begynte jeg å innse at jeg hadde vært så lenge i Oslo at jeg kanskje ikke kom til å flytte hjem igjen. Og hva var nå egentlig «hjem» for meg?

En utvidet ramme

Refleksjonene rundt dette ga Harstad ideen om å skrive en bok om en person som hadde flyttet hjemmefra, og som nå ikke kunne dra hjem igjen, selv om han ønsket.

– Da ble det greit å la Max flytte fra Stavanger til USA. Der får du den geografiske avstanden, samtidig som jeg tenkte at jeg kjente det amerikanske samfunnet godt nok til at en slik forflytting ville gå smertefritt. Men der tok jeg selvsagt feil. Da jeg begynte skrivinga innså jeg at det var så mye jeg ikke visste om det nye livet til Max i USA at jeg ble tvunget til å gjøre mye mer research enn jeg på forhånd hadde forventet, kommenterer Harstad og tilføyer:

– Alt dette førte til en utvidet ramme, og boka vokste ved at en idé hektet seg på en annen. Slik endte Max, Mischa & Tetoffensiven ikke bare som en enkel oppvekstskildring med hjemløshet som tema. Kunst, musikk og Vietnam-krigen snek seg også naturlig inn i handlingen.

Tok sju år

Mens flere elementer snek seg inn, gikk tida. Totalt brukte Johan Harstad sju år på Max-romanen, men presiserer at «bare» de tre siste var intense.

– De første fire årene rotet jeg mest rundt uten å vite hvor jeg skulle. Noen av mine bøker har omtrent vært halvferdige før jeg har begynt å skrive. Men på denne måtte jeg skrive 500 sider før jeg følte at jeg var kommet på rett spor, forteller Johan Harstad.

Han presiserer at det med å havne på «rett spor» ikke nødvendigvis er det samme som at alt trøbbel ligger bak forfatteren.

– Alle som skriver vet at det oppstår kriser innimellom. Og krisene melder seg framfor alt når man skjønner at man faktisk har noe på gang, men føler at man er i ferd med å miste det. Det er en fryktelig følelse, fastslår Harstad som likevel påpeker at dette ikke betyr at han ønsker å stå fram som «den lidende kunstneren».

– Jeg tror at alle som jobber, uansett hva det måtte være med, innimellom opplever at det er krise på jobben. Men mens de fleste andre kan søke hjelp hos kolleger, står forfatteren alene. Det er ingen som kan hjelpe deg når en slik krise melder seg. Du må finne veien ut selv.