Lyrisk: I fjor feiret vi 100-års jubileum for Kjell Aukrust (1920-2002). Hallstein Bronskimlet er navnet på dikterhøvdingen og selve kulturpersonligheten i Flåklypa-universet.
Cappelen Damm markerte jubileet med en nyskrevet biografi av Sigmund Løvåsen, samt praktboka Kjell Aukrusts verden redigert av Anders Heger – med høydepunkter fra Kjell Aukrusts verk.
Vi var svært begeistret, spesielt over sistnevnte og ga boka terningkast seks.
Les anmeldelsen: Motgift av ei bok
Hallstein Bronskimlet d.a.y.
«Flåklypa Tidende» var navnet på avisen Aukrust skapte og som han befolket med skikkelser som på hver sin måte var personifiseringen av menneskelige egenskaper, tendenser i tiden og burleske overdrevne versoner av typiske karakterer vi alle har truffet på.
Dikteren i Flåklypa heter Hallstein Bronskimlet d.a.y. (den aller yngste), forfatter og fritenker fra Volda. Bronskimlet er en skattet poet som jevnlig bidrar med dikt i avisas spalter. Bronskimlet skriver også ei framhaldssoge i Flåklypa Tidende, men som sjelden omhandler annet enn at to karer skal til kooperativen for å kjøpe gjær og sukker. Korrespondansen mellom forfatteren og redaktøren dreier seg følgelig mest om krangling rundt forfatterhonoraret og redaktørens (Frimand Pløsen) evige påminnelser om at «Nå må det skje noe!»
Her et utdrag som et kort eksempel. Frimand Pløsen skriver om framhaldssoga på redaksjonell lederplass:
«Hvert avsnitt slutter med: – Fylgj med i neste bolken godtfolk, no vert det spanande! Og vi har fulgt med, men dypt skuffet er vi blitt i våre forventninger. Husker vi ikke feil, har innholdet hittil vært et evindelig prat om Guringuten og fosterbroren Hjalte og – korleis dei handlar gjær og sukker på Kooperativen. (…) Det hele har vært en prøvelse både for undertegnede og for bladets lesere. Bronskimlets føljetong er godt skrevet. Vi benekter ikke det. På den annen side kan vi ikke holde lesernes interesse fanget med tikka-pullaprat i det uendelige. Nå må det snart skje noe, Hallstein!»
Pløsen avrunder med at han har gjort forfattern oppmerksom på redaksjonens syn over telefon.
Få dager senere kommer det indignert svar fra dikteren:
«Skriv eg om Guringuten og Hjalte, fosterbroren hans, so hev eg ei meining med det, Pløsen! Dei to karane må få utvekle seg og modnast uten gnål fra ein bladstyrar i hovudstaden. Det eg skriv, hev ei indre spaning. Skynar ikkje bladstyraren det? (…) Men vil bladstyraren ha ytre spaning, skal han få det med! I neste bolken skal lesaren få høyre om farbror åt gutane. Han hengde seg opp i eit reip på stalltrevet. Eg fortel korleis det gjekk i gravferda – då liket kremta to gonger medan gutane skulle leggje kistelokket på. Det er ikkje lesnad for småborn, skulle eg meine!»
Bronskimlet avslutter med et etterskrift hvor han påminner bladstyreren om at han ikke har mottatt noe honorar for den siste bolken.
Om dikterkallet
Mange har ment at karakteren Hallstein Bronskimlet var skisset som en harang over Kjell Aukrust sin berømte onkel, lyrikern Olav Aukrust (1883-1929).
Fra Flåklypa Tidende henter vi utdrag fra en redaksjonelle omtale.
Hvilket yrke skal jeg velge
I dag: DIKTER
I dikterfaget har vi to grupper å velge mellom – lyrikk og prosa. Lyrikk (verselinjer som rimer: hjerte, smerte o.l.) kaster mindre av seg økonomisk. Opplaget går sjelden over 250 eksemplarer, heri også innbefattet gratiseksemplarer. En liten biinntekt (diktergasje) er grei å ha ved siden av. Snakk åpent ut med en stortingsmann om dette.
Prosa derimot går i større opplag og gir sikrere inntekter. Temavalget er her det avgjørende. Av de mest populære er slektshistorien – fra 3 til 20 bind (alt etter slektens størrelse). Ta morssiden først!
Spirituelle mord og grøssere har selvsagt også sitt publikum. Forfatteren bør imidlertid ha gode nerver. Til slutt kommer så det populære stoff. Forholdet mellom mann og kvinne, men her får De riksadvokaten på nakken.
Når vi går i gang med diktningen, er blyant, viskelær samt en linjert kladdebok grei å ha for hånden. Linjerer De en loddrett strek ca. 1 tomme inn fra kladdebokens ytterkant, har De margen. Gå så i gang med diktningen! Denne leveveien kan De nemlig sko Dem på, for Nobelprisen i dag er på hele 101 523 svenske kroner!
Lykke til!
