Benedicte Meyer Kroneberg er kjent for å skrive godt om mennesker. Hennes nyeste roman skulle foregått på et lite øysamfunn. Så dukket Helene opp.
Forfatter: Benedicte Meyer Kroneberg (43)
Aktuell med: I beste mening, Cappelen Damm
I beste mening er en bok som handler om tilhørighet. Helene vokste opp i fosterhjem hos Anna og Helge. Nå har hun flyttet tilbake til hjemstedet med familien i håp om å redde ekteskapet sitt. Vi følger hennes søken etter å ha noen i livet sitt.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg hadde egentlig planer om å skrive en helt annen bok. Den skulle handle om et lite samfunn på en øy på sørlandskysten, om alle de som bor der og om to som ikke hører helt hjemme. Men skrivingen gikk trått. Jeg forsøkte flere ganger, men alt jeg skrev var flatt og dødt, det føltes mer som en plikt enn noe jeg hadde lyst til å gjøre. Så gikk Helene over gulvet på våte sokker. Hun ville ikke at noen skulle se fotsporene hun etterlot seg, de våte merkene etter sokkene hennes. Da ble jeg nysgjerrig: Hvorfor ville hun ikke det? Jeg begynte å skrive om henne i stedet. Det måtte bare bli slik. Jeg måtte se på det jeg var interessert i gjennom hennes øyne: Hva vil det si å høre til?
Tre favoritter:
Sylvia Plath: The Bell Jar. Jeg liker måten denne boka både ryster meg, rører meg og samtidig får meg til å le.
Cora Sandel: Alberte-trilogien. Jeg gjenoppdaget disse bøkene i fjor, leste dem da jeg gikk på gymnaset og ble fremdeles like grepet av denne sterke kunstnerhistorien.
Jan Kjærstad: Forføreren. Jeg skrev hovedoppgave om Forføreren, og for meg er dette fortsatt et stort verk.
Uslipt diamant:
Da vil jeg gjerne nevne to forfattere: Kari Nygaard som har skrevet Det frosten tok, og som er en strålende historieforteller. Og Line Nyborg som i høst kommer med den tredje boka i trilogien om Elin: For deg, for deg alene. En nydelig og språklig presis trilogi.
Sist leste bok:
Sara Stridsberg: Beckomberga. En vakker fortelling både om en familie og om et mentalsykehus.
Hvordan jobber du?
Det er veldig viktig for meg å finne frem til en stemme når jeg skriver. Jeg tror det var det som skjedde da jeg fant frem til Helene, jeg fant en stemme jeg ville fortelle i. Når jeg har funnet stemmen, blir fortellingen til etter hvert som jeg finner ut mer om den som forteller. Jeg planlegger aldri et plot på forhånd, jeg ser kanskje for meg hvor jeg har tenkt å ende opp, men det aller meste av handlingen skjer i selve skriveprosessen. Jeg plasserer kanskje karakteren min i en setting, kanskje er det flere der, kanskje er hun alene, og så skjer alt i det jeg begynner å skrive meg inn i situasjonen. Jeg liker å tenke at alt jeg skriver kan kastes etterpå. Da føler jeg meg friere, og jeg tror det hjelper mot skrivesperre. Senere går jeg tilbake og jobber videre med råutkastet, skriver om, legger til og trekker fra.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Johan Nilsen Nagel fra Hamsuns Mysterier. Fordi han er en av de mest komplekse romanskikkelsene jeg kan tenke meg.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Oj, det er et vanskelig spørsmål. Men jeg synes Bergljot Hobæk Haff har et sterkt forfatterskap. Jeg ville uansett håpe på en kvinne, det er for få kvinner som har fått den prisen.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Det føles som en fest, men for konsentrasjonen er det kolera!
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Der må jeg melde pass, jeg leser mest aviser på nett.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Tror det måtte bli bar med Knausgård. Vi kommer jo fra Sørlandet begge to, tror vi hadde hatt nok å snakke om.
(Hovedfoto: Fredrik Arff)
