– Gutter er ålreite lesere

– Når ble det populært å hevde at gutter ikke leser? I mellomkrigstiden ble gutter definert som lesehester. Denne oppfatningen varte frem til PISA-sjokket hvor det kom frem at guttene hadde dårlige leseferdigheter – noe som la grobunnen for myten om gutter som ikke-lesere, fortalte Kåre Kverndokken, dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Vestfold, som har forsket på gutters lesevaner i flere år.

Myten om at gutter ikke leser ble forsøkt kraftig avkreftet under Barnebokfestivalen. Som en del av barnebokfestivalens tilbud til voksne hadde foreningen !les samlet Steffen Sørum og Kåre Kvernedokken til debatt om guttelesere. I sentrum for debatten var påstanden om at gutter ikke er interessert i litteratur, noe begge debattantene hevdet var en myte og en uheldig oppfatning som skader guttenes leseopplevelser.

– Vi er i ferd med å fordumme guttene, hevder Steffen Sørum, forfatter og redaktør i Cappelen Damm, om utviklingen.

– Har dårligere lesekondis

– Liv Finstad sa en gang at «sauer er ålreite dyr», og jeg velger å si at «gutter er ålreite lesere». Det er en stereotyp at gutter er ikke-lesere, sier Kverndokken. – Gutter er ikke en konform gruppe, de er svært forskjellige og har ulike preferanser. Hvorfor gutter leser mindre har blitt forsøkt forklart med både psykologiske og biologiske tolkninger, men forklaringen ligger vel kanskje heller i at gutter har dårlig lesekondis og orker ikke være lenge i bokmediet.

– Har ikke «ro i ræva»

Sørum mener gutter er forskjellig skrudd sammen enn jentene, noe Kverndokken stiller seg bak. Men de mener at dette ikke burde ha noe å si når det kommer til leselysten:

– Det er ikke noe galt med guttene, de er ikke dumme. De er nysgjerrige, men de eier ikke «ro i ræva» med mindre det skjer noe veldig spennende foran dem», sier Sørum. – Vi stiller for lave krav til guttene, og det er de som taper på det. Når man leser øker man sin verdensforståelse, guttene blir rett og slett handikappet om de ikke leser – og det er ikke deres feil.

Guttebøker og coverproblematikken

– Det er mye mer interessant stoff i gutters leseprofil enn det skolene tester på. De leser kanskje flere sider med spill-manualer, men det blir ikke regnet som tradisjonell lesing av skolen, så vi må utvide begrepet og synliggjøre en kultur, sier Kverndokken.

Både Kverndokken og Sørum mener det finnes mange nok bøker for gutter, men at forlagene dummer seg ut når det gjelder markedsføring av bøker som kunne appellert til både gutter og jenter.

– Guttebøker er rett og slett de bøkene de blir trukket mot i en bokhandel eller på biblioteket – det er svært coverbasert, hevder Sørum, og Kverndokken stikker inn at også blurbs har en tilsvarende effekt.

Rosa advarsel

En bok som blir trukket frem som eksempel på en bok som hadde passet både for gutter og jenter er Superbitchene (Aschehoug), som har en kul fortelling som gutter også ville ha likt – hadde det bare ikke vært for det rosa omslaget med bilde av fire jenter som virker avstøtende på gutter.

– Et annet godt eksempel er Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Boken har en handling som gutter ville likt, men omslaget viser en sensuell scene mellom en gutt og en jente som ikke har noe med bokens handling å gjøre, hevder Kvernedokken.

Problemet i skolen

Sørum påpeker er det ikke bare er en coverforandring som må til for å redde guttene fra lesedøden. Han er vel så mye opptatt av skolens rolle:

– Det er et problem i skolen, for det er ikke slik at jentene i utgangspunktet er best på skolen. Gutter og jenter har samme utgangspunkt, og slik ville også fortsettelsen blitt hvis skolen bare hadde behandlet dem likt. Man må ha disiplin i klasserommet, og stille krav til elevene. Men forlagene dummer seg også ut. Vi blir alle glade når gutter leser, og velger å utgi for enkle bøker for guttene. Vi må ikke fordumme guttene, men ha høyere forventninger.

Opplevelse og glede

Kverndokken er enig med Sørum at skolefokuset er viktig når man problematiserer guttenes leselyst:

– I skolen blir leseferdigheter vektlagt, men ikke leselysten. Vi må tenke på lesing som en oppdragelse og dannelse, men skolen måler noe annet enn opplevelsen og gleden.

– Det man lærer er å lese fort, og man blir målt på hvor mange ord man leser i minuttet, skyter Sørum inn.

Kverndokken hevder at han forstår viktigheten bak målinger og strategier i skolepolitikken, men hevder også at skolen har blitt et testregime som styrer hva slags leser man skal være.

Motivasjonen

– Man trenger større drahjelp fra offentligheten. Bibliotek og medier må ha bedre litteraturformidling, sier Kvernedokken.

– Det finnes motiverte guttelesere og umotiverte jentelesere. Men det er tanken om at gutter ikke er modne som sener ambisjonsnivået til guttene, sier Sørum og påpeker at det ikke finnes noen quick-fix for å løse leseproblemet: – Det må både motivasjon og forventningskrav til for å øke leselysten.

Motivasjon fra foreldre, det offentlige og bibliotekene vektlegger de to som noe av det viktigste vi kan gjøre for barnas leselyst.

– Forfatterbesøk i skolen motiverer. Alle elevene vil lese bøkene til forfatteren som er på besøk, så lysten finnes når de blir motivert, sier Sørum.

Vi må få mer fokus på litteraturen i skolen og i hjemmet, sier Kverndokk. Det er Sørum hjertens enig i:

– Noe av det beste foreldre kan gjøre er å legge seg på sofaen og lese en bok – dette er en handling som blir plukket opp av barnet og det er en stor inspirasjon.