Ingar Johnsrud er straks klar med sin tredje bok om Fredrik Beier, politimannen som avdekker de verste avkrokene i menneskesinnet når han etterforsker saker. Her forteller den tidligere VG-journalisten selv om hva som utløste krimforfatteren i ham.
***
Husker du hva du gjorde den 10. januar 2004?
Den dagen ble jeg forfatter.
Det var en av de vinterdagene som er så kalde at snørra fryser i nesen. Ørsmå ispartikler glitret under gatelysene og snøen knirket under støvlene.
Vi var bare tre mennesker der ute. Det var jeg, fotografen fra VG og pastoren som var kommet for å møte oss.
Landskapet var flatt. Foran oss lå vinterbitte jorder, klynger av trær, og en rad trevillaer. I bygningen nærmest var en kvinne bare noen timer tidligere blitt skutt og drept mens hun sov. Inngangspartiet foran nabovillaen var avsperret med polititeip. Der var en mann blitt skutt i ansiktet. Nå kjempet han for livet.
Pastoren vi pratet med var kommet fra en av de andre villaene. I lyset bak gardinene satt barn og voksne, pastorer og menighetsmedlemmer, og forsøkte å fatte tragedien. Der inne satt Knutbysekten. Pastoren var sektens talsperson.
Tragisk og absurd
Året som fulgte var jobben min å skildre hva som hadde skjedd i den lille menigheten i det lille tettstedet på den svenske landsbygda utenfor Uppsala.
Hvordan ble ting så galt at den 26 år gamle barnepiken Sara Svensson drepte kvinnen hun jobbet for, for deretter å gå over til nabohuset og prøve å ta livet av mannen som bodde der?
Hvordan klarte en annen av pastorene i sekten, den norskættede Helge Fossmo, å hjernevaske barnepiken Sara til å utføre disse udådene? Og hvorfor?
Svarene var like tragiske som de var absurde.
Feiret Guds seier over djevelen
Sara Svensson kom til Knutby noen år tidligere. Der giftet hun seg, og ble del av menigheten. Men snart falt pastor Fossmos øyne på henne. Og da pastoren ble syk, angivelig i kamp med Satan selv, måtte barnepiken gå i forbønn for ham. Hele natten satt hun hos pastoren, mens kona og barna hans befant seg i en annen del av huset. Nettene ble avsluttet med et samleie. Slik feiret de Guds seier over djevelen.
Så begynte Sara å motta tekstmeldinger. De kom fra en anonym mobiltelefon, og var kryptisk formulert. Men én mann sa han forsto hva de betydde. Pastor Helge Fossmo sa at Gud var avsenderen. Og Gud ville at Sara skulle drepe.
Menneskesinnets mørkeste avkroker
Vi som fulgte saken, fra dens første iskalde dag i januar og gjennom to runder i rettssalen, fikk et innblikk i menneskesinnets mørkeste avkroker.
Det skulle vise seg at en av pastor Fossmos elskerinner var gift med mannen i nabohuset. Men pastoren ville ha henne for seg selv. For å få det til var han villig til å drepe sin kone. Ta livet av elskerinnens ektemann. Han brukte Gud, sex, isolasjon og makt for å hjernevaske sin stillferdig barnepike, slik at mistanken ikke skulle falle på ham. Han sendte de anonyme tekstmeldingene, og fikk Sara til å tro at hun gjorde som Gud befalte, da hun avfyrte skuddene som gjorde henne til morder.
Når ondskapen får slippe fri …
Helge Fossmo ble dømt til fengsel på livstid. Sara Svensson ble dømt til rettspsykiatrisk behandling. Hun bor nå et annet sted i Sverige. Jeg klarte aldri å glemme de inntrykkene jeg satt med fra drapssaken i Knutby. Ti år senere skrev jeg Wienerbrorskapet. Boken handler ikke om Knutbysekten. Men den handler om en kristen sekt. Og den handler om hvor galt det kan gå, når ondskapen får slippe fri. Selv her i vårt trygge, skandinaviske hjørne av verden.
INGAR JOHNSRUD
(Teksten ble opprinnelig skrevet til Bokklubben nye bøkers magasin i forbindelse med utgivelsen av Korset. Boken kommer 25. mai).
