ANMELDT: Med et imponerende kildemateriale i tekst og bilder bretter etnologen og kulturhistorikeren Bjørn Sverre Hol Haugen ut søvnens kulturhistorie via sengehalm til skumplast, springfjærer og edderdunsdyner. Han lykkes langt på vei.
Søvn. Ei kulturhistorie er nok en gjennomillustrert praktbok fra Skald forlag, med et rikholdig materiale fra så vel kunsthistorien som fotohistorien. Forfatteren er fra Sør-Odal på Hedmarken med nær tilknytning til Luster i Sogn. Det bærer en stor del av kildehenvisningene preg av.
Forfatteren har tydelige ambisjoner om å utforske alle aspekter ved søvnens historie. Mesteparten av referansene er fra norsk bondekultur, men også med referanser til norsk og kontinental soveskikk gjennom 300 år. Her skildres sovesteder, soveutstyr, tekstiler, døgnrytmer, våkenetter, søvnmyter, drømmekvad og mytologiske historier knyttet til mørkets gjerninger.
Bjørn Sverre Hol Haugen:
Søvn Ei Kulturhistorie
Skald forlag
383 sider
Formgivning: Øystein Vidnes
De fleste av oss bruker en tredjedel av livene våre i søvn. Da skulle det bare mangle at også søvnen får sin kulturhistorie. Hol Haugens bok er springende, fra tema til tema, og trenger ikke nødvendigvis leses i sammenheng. Historiefortellingen mangler en gjennomgående rød tråd, men det trenger ikke være noen ulempe. Leseren kan velge hvilke tema han eller hun finner interessante, og ha godt utbytte av hvert enkelt kapittel.
Hol Haugen lener seg på mye av folkelivsgranskerens Eilert Sundts nedtegninger av bygge- og boskikk i Norge på 1800-og 1900-tallet, fra så vel høy som lav i det norske samfunnet, men også mange skriftlige overleveringer om boforhold over hele landet. Vi får høre om lus og lopper, ilder- og ormebol i sengehalmen, til silkesenger og damask.
Pysjamas, slåbrok og nattkjole
Imponerende er også gjennomgangen av tekstilbruken i sengene, med variasjonene fra landsdel til landsdel. Mye av dette er kunsthåndverk på høyt nivå og det står all ære av dem som har tatt vare på dem og formidler historien videre.
Lurer du på hvor pyjamasen kommer fra, får du også vite det. Og du får høre historien om hvordan det gikk med de første norske sjømennene som i 1906 kjøpte seg pyjamas i Den persiske golfen og kledte seg opp for et operabesøk, fordi de syntes disse kledebonene i musselin og lerret var så fin. Det ble ingen suksess. Slåbroken og nattkjolen er også godt utbrodert, sammen med den ikke fullt så vanlige skikken med nakensoving, som mange nordmenn kjente til, men det var det bare naboen som bedrev.
En god bok å sove på
En kulturhistorie om søvnen innbefatter selvfølgelig også det som skjer i våkenetter, da det nødvendigvis ikke var søvn som var det viktigste. Nattfrieri og såkalt sengeleiing gis også god plass. Eilert Sundt kjempet en lang – men ikke særskilt vellykket – kamp mot skikken om at kvinner og menn sov i samme rom, og det alt førte med seg. Vi får også høre historien om Karine og Larine som på slutten av 1700-tallet delte seng i Drøbak. Larine ble gravid. Det var ikke så uvanlig, men ingen hadde tenkt på at hun skulle bli det da gardsfolket tok det som gitt at Karine var en kvinne. Det var hen ikke.
For kulturhistorikere står Draumkvedet i en særstilling Norden. Også det er gitt god plass i boken, sammen med en gjennomgang av andre drømmekvad og drømmeforskning. Mareritt, søvnmagi og «søvnens velsignelse fra Gud» er også gitt god plass.
Søvn. Ei kulturhistorie er en god bok å sove på.
JAN NYBERG
