Samlingens sterkeste noveller er absolutt anbefalt lesning.
Bryllup er den røde tråden i Hilde Lindsets tredje novellesamling. De atten novellene handler om de som gifter seg eller lar være; om bryllupsdager, skilsmisser og forhold som aldri ble noe av. Mot bryllup og ekteskapets mer formelle sider, står kjærligheten. Enten kjærligheten er lykkelig eller ulykkelig, tåler og utholder alt, er forbudt eller forgjeves, har den ikke nødvendigvis noe med ekteskap å gjøre.
Lindset er en stødig observatør, med blikk for de små detaljene som røper så mye om mennesker. Når hun skriver på sitt beste, har hun dessuten en snedig evne til å overraske leseren. I en av novellene blir det tydelig først mot slutten at mannen som elsker bruden så altoppslukende verken er brudgommen eller en tidligere kjæreste, men brudens far. Grepet viser at det ikke nødvendigvis er følelsene vi er vant til å vurdere, men i hvilken kontekst vi finner dem. Blant samlingens mest minneverdige noveller er ”Mehmet og Elise”, hvor både tittelen og åpningen antyder et kjærlighetsforhold der kulturforskjeller har en avgjørende betydning. I stedet er novellen et finstemt portrett av ensomhet, lengsel og ulike former for utilgjengelig kjærlighet.
Hilde Lindset:
Til døden
Cappelen Damm
220 sider
Andre noveller som gjør inntrykk er de som tematisk sett er beslektet med bokens tittel, blant annet tittelnovellen ”Til døden” og ”Bryllupsdag om høsten”. De som gifter seg lover å elske og ære hverandre til døden skiller dem ad. Men kjærligheten dør sjelden sammen med ektefellen, noe begge novellene gir rørende eksempler på. Lindsets repertoar er imidlertid større enn kun å omfatte de følsomme sidene av kjærligheten. ”Bernhard” er en fornøyelig novelle som sklir rett inn i dagens prostitusjonsdebatt, hvor tematikkens kompleksitet blir langt mer synlig enn i en gjennomsnittlig aviskronikk.
Ikke alle novellene er like gjennomførte. Åpningsnovellen er bevisst distansert og beskriver alle karakterer utenfra. I siste avsnitt brytes denne stilen av en forteller som fortolker brudeparets indre liv og fremtid, i tillegg til å gjøre symbolikken overtydelig. Det vanner ut en ellers stram tekst. Samlingens sterkeste noveller er absolutt anbefalt lesning, mens de middels gode novellene havner i skyggen av dem og er fort glemt. Det spørs om ikke atten noveller er i overkant av hva en novellesamling kan tåle uten at det går på bekostning av helhetsinntrykket. Men Lindset skriver alltid godt. Når noen av novellene faller gjennom, er det gjennomføringen og ikke talentet det står på.
LINE TIDEMANN
Foto: Cappelen Damm
