Bokhandlerforeningen vil ikke oppgi faktiske salgstall. Men Bonniers eksperiment viser at flere velger å kjøpe romaner på engelsk fremfor norsk. Forlagssjefen mener at økt engelsksalg er en utilsiktet følge av bokloven. Men dette avviser Kulturdepartementet.
– Vi vet at salget av engelskspråklige bøker i Norge øker. Men vi vet ikke hvor mye. Det er en svart boks, sier Alexander Even Henriksen, administrerende direktør i Bonnier Norsk Forlag og fortsetter:
– Det hadde tjent forlagsbransjen, forfattere og bokbransjen som sådan å få en transparens rundt de tallene.
Anders Neraal i Bok365 har den siste tiden undersøkt hvor stor andel engelskspråklige bøker som selges i norsk bokhandel. Men det er umulig å oppdrive faktiske tall for bokimport, skriver han i en kommentarartikkel. Neraals beregninger er at hver femte bok som selges i Norge er på engelsk, og at det selges engelske titler i norsk bokhandel for ca 400 millioner årlig. Dette kommer i tillegg til privat import fra nettbutikker som Amazon. Han mener at boklovens fastprislås bidrar til en svekket konkurransekraft for norsk litteratur.
Eksperiment
Engelske utgivelser er ikke omfattet av bokloven, og kan derfor selges fritt og til lavere priser enn norske og oversatte bøker. Mange velger derfor å kjøpe bøker på engelsk istedenfor å vente på, og betale ekstra for, en norsk oversettelse.
– Når det står en engelskspråklig boknyhet ved siden av den norske, og den norske koster dobbelt så mye, så er prisinsentivet for å velge den engelske helt åpenbar, sier Henriksen i Bonnier.
I fjor gjorde Bonnier derfor et eksperiment da de skulle gi ut romanen «Intermezzo» av den irske stjerneforfatteren Sally Rooney.
De valgte en roman av forfatteren bak «Samtaler med venner» og «Alle andre» – to bestselgere som også har blitt populære TV-serier. Boka ble gitt ut på norsk samtidig som den internasjonale lanseringen. De la prisen ti kroner under den engelske versjonen, for å teste om leserne likevel foretrakk originalutgaven.
– Vi visste at vi kom til å tape penger på dette eksperimentet. Det er ikke mulig å tjene inn forskuddene til et navn som Sally Rooney når vi skal selge romanen for 219 kroner. Men det var verdt det bare for å få hull på noen ting, sier forlagssjefen nå.
Resultatet
Bonnier fikk innblikk i salget av den engelske versjonen av boka for å kunne sammenligne.
Resultatet var at forlaget økte salget av de oversatte bøkene markant i forhold til tidligere salg av Rooneys bøker på norsk. Men den norske versjonen av «Intermezzo» solgte ikke like mye som romanen på originalspråket.
– Selv med litt høyere pris enn den norske, solgte den engelske dobbelt så mye, forteller Henriksen.
– Så fasiten ligger egentlig der. Med forfattere som Sally Rooney, som har et ungt og engelskkompetent publikum, velger de fleste den engelske versjonen. Selv om den norske er billigere, sier han.
Boklov mot sin hensikt
Henriksen forteller at det er full transparens om salgstall for engelskspråklig litteratur i Sverige, og skulle ønske det også var det i Norge.
Han mener i tillegg at bokloven bidrar til at det selges flere engelske bøker.
– Det ser ut til at bokloven her virker mot sin hensikt, som blant annet er å fremme norsk litteratur. Et system med fastpris som understøtter bokhandelkjedene, gjør at prising av norske bøker må bli relativt høy. Men når man regulerer noe, får det effekter også mot det som ikke er regulert, sier han og fortsetter:
– Bokloven er god for å styrke oss innad i den lille, norske bobla. Men vi har ikke tatt hensyn til den internasjonale verden loven opererer i. Et av utslagene ved bokloven, er at den utilsiktet baner vei for engelskspråklig litteratur. Og det gjelder både for papirbøker og for strømming av bøker.
Tar andeler fra Amazon
Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, bekrefter at de ikke deler salgstall for engelske bøker.
– Dette er tall som ikke alle våre medlemmer ønsker å dele på grunn av konkurransesensitivitet. Derimot følger vi denne utviklingen i Leserundersøkelsen som vi gjennomfører hvert annet år, skriver hun til Bok365.
Leserundersøkelsen fra 2024 viser at 74 prosent av bøkene som ble lest i 2023 var på norsk, mens 23 prosent var engelsk. Tre prosent av bøkene var på et annet språk. Andelen engelsk har hatt en økning på 2 prosentpoeng siden 2021. 48 prosent av engelskspråklige bøker kjøpes i norsk bokhandel.
– Salget av engelske bøker i norsk netthandel er nå like stort som via Amazon. Vi antar derfor at norsk bokhandel har klart å ta markedsandeler fra en global aktør som Amazon – noe som igjen betyr at vi får flere boklesere inn i norske bokhandler hvor de også blir profilert for all den norske litteraturen, mener Anne Schiøtz.
KUD avviser
Statssekretær i Kulturdepartementet, Trude Storheim (Ap), skriver i en epost at bokloven lovfester innholdet i bokavtalen som allerede regulerte store deler av bokbransjen. Hun synes det er rart om den skal føre til større salg av engelske bøker
– Sidan me i boklova vidareførte om lag same vilkår som i bokavtalen, ville det vore rart at boklova skal ha skuld i ei eventuell auke i salet av engelske bøker, skriver hun.
– Dessverre har me sett ein nedgang i boksalet på norsk etter toppåret i 2015. Men lesing er viktig for regjeringa, difor prioriterer me tiltak for å bygga opp om leseglede og at litteratur skal vera tilgjengeleg i heile landet, blant anna gjennom leselyststrategien.
Storheim legger til at Bokloven var ønsket av bransjen.
– Lova balanserer interessene til dei ulike aktørane i bransjen, sikrar føreseielege rammevilkår for forfattarar, forlag og bokhandlarar. Og kanskje aller viktigast er at lova bidreg til å sikra god tilgang til litteratur i heile landet.
