Tom Rasmussen

Ukens forfatter forbanner filmatiseringen av Populærmusikk fra Vittula og mener Ragnar Hovland bør få Nobelprisen. I disse dager gir han ut sin fjerde roman.

Forfatter: Tom Rasmussen, 50 (i noen få dager til)

Aktuell med: Landsmoderen, eller Gjenreisingen av Arbeiderpartiet ved kunstig inseminasjon, roman, Kapabel Forlag

En lettere surrealistisk fortelling om en forfatter og en romanfigur som snubler borti et forsvinningsmysterium i en hittil ukjent fjordarm på Vestlandet, og uten å vite det forpurrer planene til mørke krefter i Arbeiderpartiet som vil gjenreise partiet med svært uortodokse metoder.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Den kom vel egentlig til som et resultat av en krimkonkurranse i regi av Cappelen Damm. Jeg visste helt fra jeg begynte å skrive at jeg ville være sjanseløs i konkurransen, men jeg brukte den likevel både som tidsfrist for meg selv, og som en måte å holde meg innenfor et ganske stramt plott. Målet var å skrive en tilsynelatende kaotisk fortelling som likevel samlet seg elegant på slutten, og det synes jeg at jeg har klart.

Tre favoritter:

Dr. Olav Sopp: Hverdagslivets soplære. En klassiker fra 1911, og utgangspunktet for en (fryktelig dårlig) teaterforestilling jeg var med å sette opp i sin tid.

Leif GW Persson: Den sanne historien om Pinocchios nese. Svensk kvalitetskrim med den uforlignelige kriminalkommisær Evert Bäckström og supersalamien hans. Bedre blir det ikke.

Mikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula. En roman som åpner med at fortelleren pisser seg løs fra en iskald jernplate i Nepal kan ikke trø feil. Det gjør den heller ikke. Synd den ble filmatisert.

Uslipt diamant:

Her kunne jeg vært frisk og freidig og lansert meg selv. Men jeg tror heller jeg vil nevne artisten Tønes. Da jeg drev forlaget Baskerville for noen år siden var jeg flere ganger i kontakt med ham, for å få ham til å skrive bok. Nå har han jo begynt å henge rundt med både Knausgård og Renberg, så kanskje kommer omsider boken? Den blir i så fall en favoritt, garantert, for Tønes er en fabelaktig historieforteller.

Sist leste bok:

The Thick of It – The Missing DoSAC Files. Spin-off av det som vel må være en av tidenes beste TV-serier. Inneholder bl.a. Malcolm Tuckers håndbok i praktisk politisk PR. Her har First House noe å lære.

Hvordan jobber du?

I rykk og napp, og ikke minst lystbetont. Jeg skriver plottbasert, men starter vel egentlig med å skape noen figurer, relasjoner og en handlingsdriver. Dette kan være en lang modningsprosess, som gjerne også kan inneholde skriving av noen ansatser. Så skisserer jeg opp et plott, og deretter er det bare å dure løs. Ofte kan jeg miste tenningen underveis, og da legger jeg det bare til side, men hittil har jeg nå klart å skrive fire bøker på denne måten.

Jeg er fryktelig glad i dialog, gjerne springende og med lange enetaler, og holder generelt lite tilbake når jeg skriver. Det betyr at veldig mye redigeres bort på senere tidspunkt i prosessen.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Det spørs om ikke det må bli platinablonde Gloria i Ragnar Hovlands Paradis – boken som kan skilte med en av verdens beste åpningssetninger.*

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Før eller siden må vel rettferdigheten seire, og Ragnar Hovland få seg en tur til Stockholm for å kvittere ut en sjekk?

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Kan dette være en problemstilling i våre dager? For Putin kanskje?

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet

Roughtrade.com. Jeg er så håpløs gammeldags at jeg fortsatt kjøper musikk i fysisk format, og her finner jeg godsakene som aldri kommer i norsk distribusjon. Som for eksempel Dan Michaelson – en singer/songwriter så melankolsk at han får Nick Cave til å fremstå som en hurragutt. Jeg er generelt svak for melankoli.

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Går det an å satse på travbanen med Henning H. Bergsvåg i stedet? Alternativt middag med den nevnte kriminalkommisær Bäckström?

—

* Åpningssetningen i Paradis: «Det regner over bensinpumpa.»