– Over fire tusen innom i helga, jubler festivalens Merete Franz, men oversettere i debatt forteller om mindre tysk interesse fra norske forleggere.
– Vi er litt omtumlet nå og sitter på Lorry for debrief. Lørdag kveld hadde vi 3100 tilskuere og søndag passerte vi 4000. Jeg har vært med å arrangere Oversatte dager før, og drømte om å slå publikumsrekorden på 2500. Vi fylte storsalen på flere arrangementer og det var fullt for å høre om både klassikerne og debutanter, forteller Merete Franz.
Tysk-norsk litteraturfestival var et vorspiel omtrent et halvt år før Frankfurtmessa dundrer i gang med stort norsk fokus. Mens 30-40 norske titler oversettes til tysk hvert år, er det sørgelig andre veien: Kun 10-12 titler formes årlig over fra tysk til norsk.
Tar det tunge, tradisjonelle
– Forlagene søker forfattere med vekt, priser og renommé – og så skal det helst ikke være for lange bøker på grunn av oversetterkostnadene, sa oversetter Ute Neumann i lørdagens ordskifte om hva som er ståa.
– Men jeg merker en ny nysgjerrighet på upmarket, litterære titler, la hun til.
Som konsulent for forlagene og en ildsjel for det tyske litteraturfeltet prøver hun hele tiden å selge inn ulike titler, men konstaterer at forlagene velger tradisjonelt, gjerne forfattere de allerede har hørt om.
– Et pliktløp
– Konsulentuttalelsene som bestilles, får jeg følelsen er et pliktløp for forlagene. Som oftest skjer det ikke noe som helst når noen leverer en slik, sier Eivind Lilleskjæret, også han tyskoversetter på alt fra romaner til bruksanvisninger.
Samtaleleder, redaktør Bernhard Mohr fra Cappelen Damm, spurte om det var en overvekt av de tyngste litteratene, og det bekreftet Neumann. På spørsmål om hva som manglet, sa Lilleskjæret at det er liten interesse for sjangre som humor og at mange bøker dessverre er avhengige av «en tysk knagg», noe særpreget tysk, for å skape interesse i Norge.
Bråstopp for bøker for unge
Anna Richter fra Schøne Agentur, bekreftet at det er tøft å være agent og at oversettelser av barnebøker og young adult har stoppet helt opp. En slags «konklusjon» i panelet ble at tittelen må være «tung» nok for å bli innkjøpt av kulturrådet og samtidig ikke fra et felt som allerede dekkes godt av norske forfattere.
