Den kristne bokbransjen har klart seg greit, men mange små, uavhengige bokhandlere er i en sårbar situasjon. En bransjeveteran vil ha direktesalg til menighetene.
– Det vi er redde for nå, er de små, uavhengige kristenbokhandlene. Da kjeden Vivo gikk konkurs for noen år siden, ble noen av disse kjøpt opp av Norli, mens andre fortsatte som selvstendige. Dette er ofte små og idealistiske bokhandlere med små marginer, sier Hans Sagrusten, som er forlagssjef i Bibelselskapet, som blant annet har landets eldste forlag, Verbum, i stallen. Verbum fylte 200 år i april og er ni år eldre enn J.W. Cappelens Forlag, nå Cappelen Damm.
(Foto: Dan Aksel Jacobsen)
– Vi har unngått permitteringer og hatt vanlig drift fra hjemmekontor, men en del av inntektene våre er utsatt siden bibler til konfirmanter er en del av inntektsgrunnlaget vårt, sier Sagrusten.
– Hva med digitaliseringen?
– Heldigvis fikk vi lest inn en del lydbøker i fjor som skal slippes nå i mai. Og lenge før dette begynte vi med en plattform for nettbibel. Vi skulle gjerne hatt den klar til corona kom, men den vil gi inntekter senere. Jeg tror folks nettbruk og forlagenes digitalisering er fremskyndet som følge av dette.
– Ikke ubegrunnet
– Frykten for hvordan det går med bokhandlerne, er ikke ubegrunnet, forteller Heidi Andersen, som er sjef for Norsk Forleggersamband, en sammenslutning av sju-åtte forlag som snakker kristenforlagenes sak. Hun fremholder også den idealistiske driften og små marginer.
– Hvordan er situasjonen for forlagene?
– Veldig forskjellig. Noen har bokklubber som er mindre berørt, mens andre baserer en del av inntektene på salg av bøker på sommerstevner, og mange av disse er avlyst. Noen forlag har permittert folk delvis, forteller Heidi Andersen.
Tenk både nytt og gammelt!
Dette er oppfordringen fra Torbjørn Greipsland, en veteran i det kristelige miljøet som i et innlegg i Vårt Land blant annet vil ha den gamle omreisende selgeren tilbake igjen.
«Da de kristelige forlagene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var det såkalte kolportører som stod for en stor del av salget. De reiste fra sted til sted. Fortsatt er det flere som har med seg bøker som de selger når de holder møter. Noen føler kombinasjonen går greit, andre synes det er noe vanskelig å kombinere forkynnelse og salg. Men jeg sier: Også boksalg er forkynnelse.
Jeg tror forlagene bør tenke gjennom om de ikke bør utfordre, kalle, pensjonister og andre til å selge bøker. Finne gode og gunstige ordninger. Portoen er som nevnt høy, men mange møtes i ulike sammenhenger og kan motta bøker da selv om det krever litt organisering. Så er det en fordel at selgeren har lest de bøkene som skal selges.
Dessuten synes jeg foreninger og menigheter bør ha minst én samling i halvåret hvor det er bokpresentasjon og salg av bøker.»
Artikkelforfatteren Torbjørn Greipsland var redaktør for Kristelig Pressekontor (KPK) frem til 2008 og har skrevet og redigert 17 bøker.
Forlagene er åpne
Hans Sagrusten i Bibelselskapet har skrevet om sitt forlags historie og forteller at slike kolportører, «bibelbud» er effektive:
– Over en periode på 23 år på 1800-tallet, hadde Lutherstiftelsen (som ble Luther Forlag og nå en del av Lunde) rundt 200 slike kolportører og de skal ha delt ut over ti millioner trykksaker, alt fra bøker til hefter. I andre land baserer kristne forlag seg mye på direktesalg til menigheter, som ofte har en egen bokhandel i kirkene og det kan godt hende det vil fungere i Norge også. Vi må være åpne for nye tanker nå som det kan bli vanskeligere å få inn kristelig litteratur i vanlig bokhandel.
Heidi Andersen i Norsk Forleggersamband er også åpen for ideen:
– Norsk Bokforlag driver med dette allerede. Hver sommer har de hatt studenter fra Tanzania som kjører rundt i Norge på moped og driver direktesalg av bøker, og det er ikke bare kristelig litteratur. De selger også barnebøker, kokebøker og naturbøker. Det er en interessant måte å selge på.
