LYRISK: Joakim Kjørsvik har skrevet høstens varmeste og gladeste dikt. Løp og kjøp, til deg selv - eller til noen du er glad i.
Visst kan det være fint å melde bøker. Men ofte er det også utilfredstillende, man pakker opp ei bok som ikke vil åpne seg. Er det en selv det er noe galt med? Eller er det boka?
Men andre ganger er alt heldigvis tvert om: Jeg pakker opp en konvolutt fra en tilsynelatende aldri hvilende forlegger, Bjørn Aagenæs hos Kolon. I konvolutten har Bjørn lagt inn Joakim Kjørsviks seneste diktsamling, 25-september-diktene. Så blir jeg sittende der. Intet behov for ytterligere vitamintilskudd denne mørke og litt hustrige høstmorgenen.
Joakim Kjørsvik:
25.september-diktene
Kolon
74 sider
Omslag: Anders Kvammen
25-september diktene er alle skrevet som en eloge til kjærligheten og til dikterens kone. Diktene er fulle av koloritt, frie i både form og uttrykk. Noen er stille og tenksomme, så blar man om til en humoristisk og livsbejaende erupsjon! Det er så man må smile. Varm om hjertet og litt glad blir man og.
Kjørsvik viser igjen en forfriskende vilje og evne til å gå helt egne veier. Her er ingen forslitte klisjeer, ei heller beskrankninger i form av sensur av bildebruk, eller uttrykksform. Diktene er rett og slett små frivole utblåsninger, rett fra hjertet. Befriende å lese.
Joakim Kjørsvik (f. 1978) debuterte i 2007 med novellsamlingen Åpenbart ingen nabo til glitrende kritikker. I 2019 kom hans første diktsamling Min døde hund, også denne til svært gode kritikker. I 2020 ble Kjørsvik tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
Størst av alt er kjærligheten. Vi skulle gjerne inkludert en hel rekke, korte og fyndige kjærlighetsdikt fra samlingen i denne søndagens Lyriske, men vi får begrense oss til dette ene.
OSS
Går verden under i morgen,
kan du utsette støvsuginga
til en annen dag. Elske
må du gjøre nå. Det
som er verdt å vente på,
venter ikke.
Kom deg ut døra, beinfly
til stasjonen, kast fra deg
bagasjen, hopp på toget,
i fart!
Finn kupeen din. Spør
hun som sitter der, med
øyne som lyser, slik furutrær
dufter om våren: – Hvor
går dette toget, egentlig?
– Det er det ingen som vet.
– Er det fint der?
– Det kommer an på.
– An på hva da?
– Oss.
