London-juletreet er fokus i Jenny Gladwells «Adventsgaven», og nylig fikk hun være med på hoggingen i Oslomarka. – Det var magisk.
– Jeg hadde alltid tenkt på Trafalgar Square-treet som litt turistifisert, så det var utrolig å oppdage den rørende historien om internasjonalt vennskap som lå bak.
Jenny Gladwell, eller Genivieve Herr som hun egentlig heter, har i sin debutroman Adventsgaven (Gyldendal) tatt utgangspunkt i den årlige norske julegaven til London. Journalisten Jane Brook blir sendt til Norge for å dekke hoggingen av juletreet som skal stå på Trafalger Square. Hun har nylig lagt et halvår bak seg hvor karrièren skjøt i været, mens forholdet til kjæresten gikk ad undas. I Norge blir hun lovet førjulsstemning i luksuriøse omgivelser, i selskap med blant andre kvinnebedåreren Philip Donelly.
Gladwell har ikke tidligere besøkt Norge, men i anledning at London-julegranen skulle felles i Oslomarka tidligere i november, tok hun turen. Da var det særlig en ting hun gledet seg til:
– Brunost var mye nevnt i forarbeidet mitt, så jeg var veldig spent på å prøve det, sier hun, og røper at hun likte det. Resten av norgesbesøket levde også opp til forventningene.
– Det var magisk! Jeg var veldig spent på å se juletreseremonien, og om jeg hadde beskrevet den riktig. Og det var akkurat slik jeg hadde sett det for meg, bare enda mer spesielt. Og neste gang jeg ser det treet vil det være dekket av lys på Trafalgar Square.
Fascinert av norsk krigsopplevelse
I arbeidet med boken måtte Gladwell fordype seg i den norske julen og hva som definerer nettopp den:
– Det var så mye jeg elsket i beskrivelsene av norske juletradisjoner. Jeg leste at det var en tid for folk til å møtes, men også en tid for å slå ut håret – noe jeg syns var nyttig for min hovedkarakter også, sier hun, og legger til:
– Jeg så på Jane som en ambisiøs kvinne med en suksessrik karrigere, men som hadde lært at ikke alle menn taklet en slik suksess. I starten av boken er hun bitter når det kommer til kjærligheten, og bestemmer seg for å reise til Norge – men det blir ikke den reisen hun trodde det skulle bli. Jeg ville derimot ikke at hun skulle forandre seg for mye. Det er ikke noe feil med å være ambisiøs eller flink i jobben sin, hun trengte bare å møte noen som ikke følte seg truet av det.
Selv om juletreet er historiens midtpunkt, spinner Gladwell også tråder tilbake til krigens dager. Jane kommer nemlig over brev mellom en ung soldat og en mystisk ung kvinne, og hun bestemmer seg for å grave i denne historien.
– Jeg sluttet ikke å la meg fascinere av Norge og den norske motstandsbevegelsen i forarbeidet til denne boken. Det var rørende og inspirerende å lese om motet disse mennene utviste, både fra krigsinnsatsen i London til motstanden i Norge, forteller Gladwell.
Å være på den andre siden
– Det var alltid intensjonen å starte og avslutte historien med treet. Jeg vet ikke om nordmenn er klar over hvilket samlingspunkt dette treet er i London i tiden før jul. Folk møtes under det treet, tar med barna sine og sammenlikner det med tidligere års trær. Julen er virkelig i gang når treet blir tent!, sier Gladwell.
Adventsgaven ble utgitt i England tidligere i høst, og tilbakemeldingene fra leserne har vært av det positive slaget.
– Boken var alltid ment som koselesing når livet ble litt tøft, så de hyggeligste tilbakemeldingene har vært de som har fortalt at boken har muntret dem opp etter en dårlig dag på jobb. Det har også vært utrolig godt å høre fra norske leserne at de historiske aspektene ved boken fungerte. Det var en stor bekymring for meg da jeg skrev boken, og siden jeg skrev om et annet lands historie ville jeg gjøre det ordentlig.
Gladwell jobber til daglig som barnebokredaktør i Scholastic forlag, og har vært i den britiske forlagsbransjen i en årrekke. Hun forteller at det har vært en interessant øvelse å være på den andre siden:
– Det har gitt meg utrolig mye mer sympati for forfattere. Jeg har alltid sympatisert med hvor vanskelig det må være å få tid til skrivingen, særlig når det er ved siden av jobb eller familie, men hvordan det faktisk foregår er mye med tydelig for meg nå – det kan være tøft! Jeg skrev denne boken når sønnen min sov og i helgene, så jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være.
Spent på brunost
– Norske lesere kan glede seg til en koselig juleromanse, hvor det både blir moderne og gammel romantikk, men en overraskende tvist, forteller Gladwell.
Det er nettopp slike bøker hun liker å lese selv.
– Jeg pleide å lese mye krim og horror, men siden nyhetene fra virkeligheten føles stadig mer utmattende, begynte jeg å lese romantiske bøker. De føles trygge, koselig og det er alltid mulighet for romantikk og magi. Jeg elsket måten romantiske komedier alltid samler alle trådene, på samme måte som en god detektivhistorie gjør, og jeg tenkte at romantikken kunne bringe de historiske nærmere oss på et vis.
– Skriver du på noe nytt nå?
– Ja, jeg jobber allerede med min nye roman, en ny romantisk komedie satt til julen.
(Hovedfoto: Victoria Selbæk)
