Fra gjesteserieskaper i Nemi til romandebut

Debutanten Ronja Svenning Berge. Foto: Privat

DEBUTANTSPALTEN: – Inspirasjonen, eller motivasjonen, var vel et behov for – og mulighet til – å være lenge i en tematikk jeg er veldig opptatt av.

Ronja Svenning Berge (f. 1984) er serieskaper, tegner og jobber på bibliotek. Hun var også mangeårig gjesteserieskaper i Nemi. Hvis det ikke brenner er hennes første grafiske roman.

Hvis det ikke brenner handler om hovedpersonen Linda som rydder hjemme og finner en eske med noen greier hun hadde glemt at hun har tatt vare på. Så må hun plutselig forholde seg til en del ting som hun mer eller mindre aktivt har latt være å forholde seg til. Boka handler om vennskap og hvordan de tåler den type bagasje – og her tåler relasjonene den bagasjen bedre enn det hovedpersonen kanskje er redd for.

Plutselig «å tenke langt» 

Svenning Berge har gjennom 20 år bidratt med tegneserier i bladet Nemi. Fra før er hun derfor vant med å lage «kortere ting», og opplever det nå som spennende å plutselig «tenke langt».

– Da åpenbarer det seg muligheter til å undersøke ting fra flere vinkler, og ikke minst det å la tid og stillhet spille med i fortellingen, sier hun og fortsetter:

– Inspirasjonen, eller motivasjonen, var vel et behov for – og mulighet til – å være lenge i en tematikk jeg er veldig opptatt av. I et tidlig utkast var det sikkert fem ganger så mye tekst som det er i den ferdige boka, så fortellingen kunne hatt mange andre spor, men etter hvert fikk jeg en bokstavelig talt rød tråd som gjorde det lettere å kutte.

Det at hun nå har brukt lang tid på å komprimere veldig mange tanker til ganske få ord og bilder, i alle fall relativt sett, opplever hun det som vanskelig å si med et par setninger hva hun håper leserne sitter igjen med – men håper at de som leser har glede av boka.

– Og hvis noen finner noe trøst der, en håpefull følelse, så blir jeg ekstra glad.

Til tross for at hun har produsert en rekke verk tidligere, har hun aldri hatt en forfatterdrøm. Men skrive- og tegnegleden har alltid vært der.

– Ordet tegneserieskaper er jeg veldig bekvem med for egen del, det er romslig og beskrivende. Kanskje jeg tør å smake på f-ordet når jeg har prestert et par bøker til. Om det tar like lang tid som denne, blir det om en 20 års tid. Enn så lenge går jeg for tegneserieskaper!

Et avgjørende tips 

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?

– Et godt tips som jeg i alle fall benytter meg av, uten å huske om jeg har fått det tipset selv eller om det bare alltid har vært sånn, er å skrive etter lysten. Hvis det er noe som gir gjenklang i en, noe man har lyst til å utforske, da vil det etter hvert – eller plutselig – utkrystallisere seg et eller annet der, tror jeg. Og så kan man i neste steg destillere. Men jeg tror det er lurt å begynne der det brenner litt, eller der man kjenner lyst, nysgjerrighet, frustrasjon, interesse, sier hun og legger til:

– Som frilanser (frem til jeg relativt nylig fikk fast jobb på biblioteket) har arbeidsdagen bestått av et lappeteppe av ulike jobber, og det er ikke alltid man kan unne seg veldig lange sammenhengende skriveperioder. Da er det bra å være skikkelig gira på å skrive (og tegne), for da finner man gjerne luker av tid også når man har veldig mange andre ting å sjonglere det med.

Illustrasjon fra «Hvis det ikke brenner».

Debutanten skriver helst med lukket dør og musikk på ørene, eller på en kafé eller et bibliotek der ingen bryr seg om hva jeg holder på med. Og til dette deler hun et tips som har vært avgjørende:

– Det beste tipset jeg har fått som var avgjørende for at denne boka ble ferdig, var å skaffe en ipad og tegne digitalt. Jeg elsker blyant, blekk og papir, men for å kunne jobbe med noe måtte jeg drakse på blokk, blekk, pensler, en beholder til vann, palett av noe slag, mye stæsj. Bra tegneutstyr er dyrt! Ipad er også dyrt, men det er en engangssum, om enn en høy en. Plutselig kan man tegne overalt. Det var den store forskjellen. Det er ekstremt befriende å bare ha med den lille ipaden.

Dessuten har hun et tips mot skrivesperre:

– Når man har luksusen «tid», er mitt beste remedium å reise seg fra skrivebordet, ta på seg ullstillongs og ullskjorte og noe vindtett, og gå ut. Da dukker det opp så mye i synsfeltet og i hodet, og det fester seg alltid en tanke eller tre til noe av det man passerer.

Gira på novelleformen

Debutanten trekker frem en rekke forfattere hun er begeistret for.

– Min favorittforfatter er belarusiske Svetlana Aleksijevitsj, som skriver dokumentarromaner, vitnesbyrd fra enkeltmennesker, og gjennom disse gir farge til historiske hendelser på en fantastisk – og rystende – måte.

– Og så er jeg utrolig begeistret for den svenske tegneserieskaperen Liv Strömqvist, som forklarer sosiologiske og filosofiske modeller gjennom for eksempel Lenoardo DiCaprio sitt kjærlighetsliv – eller, når hun skal snakke om astrologi, bruker Åsa Waldau (Kristi brud, for den som husker Knutby) som typeeksempelet på en høypresterende skorpion. Hun vrir og vender på ting på en vidunderlig måte.

Ronja Ragnhild Svenning Berge. Foto: Ragnhild Brochmann

– En annen tegneseriefavoritt er Kate Beaton. Og så må jeg trekke frem den svenske poeten Anna Rydstedt, som jeg først leste i Marte Huke sin fantastiske gjendiktning Jeg var et barn.

I tillegg trekker hun frem en spesiell debutant hun gleder seg til denne høsten:

Det ligger i blodet av lege og historiker Ketil Slagstad, om aids-epidemien i Norge. Han har skrevet mange gode artikler rundt maktforhold i medisinen og veldig mye mer – dette er bokdebuten, som jeg gleder meg veldig til å lese.

Men hun trekker også frem bøker hun mener er nødvendig for tiden vi er inne i:

– Og så ligger det an til en del historielesning denne høsten, ikke av det lystige slaget, men fordi verden ser ut som den gjør.

I tillegg til en rekke bøker denne høsten, har hun også lyst til å plukke frem ark, penn og pensel igjen, til tross for å nettopp ha bejublet ipaden. Av det håper hun å fortsette på «den vanskelige andreboka».

– Uten å si for mye om innholdet, fordi det akkurat nå er en seig og uoversiktlig tekstmasse spredd ut over et ekstremt langt dokument, er jeg gira på novelleformen. En tegneserie-novellesamling der jeg kan bruke forskjellige teknikker og materialer i de forskjellige historiene. Jeg har en rød tråd, men vet ikke om eller på hvilken måte historiene skal flette seg inn i hverandre, men det satser jeg på at jeg finner ut av.