Forlagshuset i Vestfold antar 90 prosent av forfatterne på vanlige betingelser, men de siste ti prosentene inviteres på en spleis på utgivelsen.
«Vanity publishing» er ikke et utbredt begrep i norsk forlagsverden, men Kristin Over-Rein forklarte det slik i sitt debattinnlegg på BOK365 i går:
«I tillegg finnes det som på dårlig norsk kan kalles vanity publishing. Uttrykket spiller på at man ønsker en forlagslogo av forfengelighet (vanity). Da betaler man et forlag – som ikke er et offisielt selvpubliseringsforlag – for å utgi boka. Et «vanity-forlag» framstår utad som et ordinært forlag. Men i motsetning til det bildet folk har – at forlagene håndplukker et fåtall bøker, slik at kun de beste slipper gjennom nåløyet – kan man altså kjøpe seg til bokutgivelse.»
Kristin Over-Rein hevder også at forfattere blir lurt:
«En annen ting – og dette er ganske skremmende – er at debutanter ofte ikke vet forskjellen på ordinært forlag, selvpubliseringsforlag og vanity-forlag. Begrepet normalkontrakt har mange ikke hørt om», skriver hun.
– Vi spleiser
Myriam Bjerkli driver Forlagshuset i Vestfold som har flere forlag under samme paraply. LIV og LYST er de to mest aktuelle i denne sammenhengen.
– Vi har drevet med litt forskjellige løsninger gjennom de ti årene. Vi har flere forlag med forskjellige løsninger, men la meg først si: Ingen kan kjøpe seg en bokutgivelse på Liv eller Lyst forlag, og vi refuser det aller, aller meste. Vi får inn 500-600 manus og gir ut totalt cirka 30.
– Må forfatterne betale for å bli utgitt på «vanlig forlag»?
– LIV er et vanlig forlag som i all hovedsak forholder seg til normalkontraktene. På LYST er forfattere med å betale. Vi spleiser, rett og slett, på manus med kvaliteter som vi har lyst til å gi ut, men som vi ser at vi antagelig ellers vil tape penger på. Siden vi driver flere forlag under én paraply, meldte vi oss ut av Forleggerforeningen. Før var det lov å ha ulike forlag med ulik praksis, nå er det ikke det lenger, sier Bjerkli.
– Hvor mye må forfatteren ut med?
– Rundt halvparten av en utgivelse som koster 80.000-120.000 kroner.
– Vet forfattere som kommer til dere hvordan bransjen fungerer og hva normalkontrakter er?
– Det varierer, men vi er åpne på betingelsene og hvordan vi gjør det, hvor trangt nåløyet er og hvor vanskelig det kan være å få solgt bøker via bokhandel. Jeg tenker at så lenge folk vet hva slags avtaler de går inn på og hva de risikerer, må velge det selv.
«Verste av to onder»
– Kristin Over-Rein skriver at «vanity-forlag opererer ofte med det verste av to onder – forfatterne betaler for utgivelsen, og får samtidig bare en liten del av kaka.» Hva tenker du om det?
– For forfattere som aldri har utgitt før, kan vanity sikkert være et godt alternativ. Klart du kan gjøre det samme via BoldBooks og selvpublisister også, men det koster masse penger, og de må sette seg inn i veldig mye som ikke har med selve skrivingen å gjøre. I tillegg har du jo ikke noen garanti for at du får solgt boken din etterpå.
– Så «vanity» er en «halv selvutgivelse?»
– Det kan man kanskje si? Men vi driver jo ikke med akkurat den løsningen. Ingen betaler hele utgivelsen selv hos oss og selv på Lyst forlag gir vi bare ut noen få prosent av alle manus vi får inn.
– Har forfattere protestert på dette?
– Selvfølgelig er det ikke alle forfattere som ønsker å være med å spleise, og det er jo et valg de må ta. Vi gir folk muligheter til å realisere drømmen sin, så er det helt opp til dem å velge. Og ifølge ryktene er det ikke uvanlig at det finnes mange forskjellige kontrakter, der forfattere for eksempel forplikter seg til å kjøpe et visst antall bøker selv for at forlaget skal ha sikkerhet for bokutgivelsen, sier Myriam Bjerkli.
– Ukjent for meg
– Dette er ukjent for meg. De store forlagene kan ikke bryte med normalkontrakt og avtaleverk, sier sakprosasjef Jan Swensson i Aschehoug når vi spør om vanity.
Forlagssjef Gerd Johnsen i sakprosaforlaget Res Publica sier at det hun har hørt om som ligner mest på dette, er når forfattere forplikter seg til å kjøpe et visst antall bøker med forfatterrabatt for å selge selv under foredragsturnéer og andre arrangementer.
Leder i Den norske forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, sier at hun ikke har hørt om det som kalles vanity publishing og slike kontrakter.
