- Det falt meg aldri inn å spørre meg selv "kanskje noe annet enn fantasy?", forteller ukas barnebok-profil Siri Pettersen.
Hennes første bok var laget av bestefars brevpapir fra Trygdekontoret, og festet i ryggen med knappenål. Den handlet om en gråtende prinsesse. Hennes andre bok ble skrinlagt da hun ble gjort oppmerksom på at det ikke fantes midnattsol i Afrika. Så ble hun 18 og det visuelle tok overhånd. Bli bedre kjent med fantasy- og YA-forfatter Siri Pettersen i vår ukentlige spalte.
Forfatter: Siri Pettersen, 43
Aktuell med: Evna (Gyldendal). Tredje og siste bok i fantasyserien Ravneringene. Boka er i salg fra 28. oktober.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Da jeg startet på den første boka for ti år siden var det aldri et spørsmål om hva jeg skulle skrive. Det lå i kortene, og hadde alltid gjort det. Det falt meg aldri inn å spørre meg selv «kanskje noe annet enn fantasy?» For meg fantes det ikke noe alternativ til sjangeren jeg elsker.
Tre favoritter:
– Laini Taylor: Daughter of Smoke & Bone. Den mest fargerike fantasyserien jeg har lest.
– Sally Green: Half bad. Sugende høyintensitet for YA. Jeg har aldri kjøpt en oppfølger så raskt som etter denne.
– Neil Gaiman: Sandman. Tegneserien som definerte meg som ung.
Sjekk ut:
Jonathan Emmet/Poly Bernatene: Prinsessen og grisen. Jeg ble nettopp oppmerksom på denne fordi den er oversatt til norsk av Morten Olsen Haugen. Dette er et eventyr for de minste. Nei, ikke et eventyr, det er et anti-eventyr! Som slutter helt motsatt av alle andre eventyr. Jeg lo høyt flere ganger, og hadde jeg hatt småunger skulle denne vært obligatorisk.
Hvordan jobber du?
Jeg bruker lang tid på å tenke, leke, notere og nøste sammen tråder på forhånd. I idéfasen er jeg en slave av hjernen min, jeg bare føyer meg etter hva den vil gjøre: gå tur, høre musikk, leke med brainstormingsapper, skisse … Jeg skriver ikke et eneste ord før boka er ferdig i matriseform. Alle scenene og trådene er plottet inn. Det finnes mange som bare setter seg ned og skriver, men det høres nærmest magisk ut for meg. Hvordan i helsike vet de hva de skal skrive? Og hvor de skal?! Det er selvfølgelig ikke alt som er komplett før jeg begynner, men det viktigste rammeverket må stå av seg selv før jeg begynner å skrive. Jeg jobber lange dager, men har gode pauser. Mye bedre enn å jobbe åtte timer i strekk og så svime av på ettermiddagen.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Astrid Lindgrens Aller kjæreste søster. Fordi den hadde en brutal slutt der en hel magisk verden ble utslettet og avstengt, uten et ord! Ingen protester, ingen tårer, ingen reaksjon. Det var helt fryktelig.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Ingen barnebokskikkelse, men jeg ville helst ha møtt Lise Myhres «Nemi», fordi jeg ikke tror det finnes noen bedre venn når man skal spise is rett fra boksen.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Magica fra Tryll, tidenes mest mistforståtte Donald-figur. Alt hun ville ha var ti øre, fra en mann som hadde milliarder! Jeg trenger «closure» på det der, og føler jeg aldri har fått det.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Noen å bry seg om, og noe kult som skjer. Karakter og plot, så enkelt er det. Har jeg de to tingene er jeg lykkelig. Det gjelder alle bøker, uansett målgruppe.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Potter, fordi hallo? Hogwarts!
Foto: Lars Myhren Holand
