- Uttrykker det nye styrkeforholdet mellom forlag og bokhandel.
I formiddag ble det kjent at Ark-sjef John Tørres Thuv overtar som konsernsjef i Gyldendal etter Geir Mork.
Gyldendal-forfatter Kjartan Fløgstad fikk overbrakt nyheten under en forelesning på Nansen-skolen på Lillehammer i formiddag. Han virket ikke speseilt overrasket over valget av ny sjef i Gyldendal ASA.
– Det uttrykker det nye styrkeforholdet mellom forlag og bokhandel, er hans umiddelbare kommentar.
– Passer ansettelsen av Thuv rett og slett inn i bildet av den moderne bokbransjen?
– Det kan se slik ut, men jeg kjenner ham ikke og vet ikke noe om hans litterære tanker, sier Fløgstad til BOK365.
Blandingsøkonomi
Kjartan Fløgstad kåserte om «litterær blandingsøkonomi» under arrangementet på Nansenskolen, og forfatteren gikk igjennom utviklingen i norsk bokbransje fra fødsel til … om ikke død, så i hvert fall til der den er i dag, og han fortalte at når han møtte utenlandske kolleger så var det som overrasket mest innkjøpsordningen vi har i Norge.
– I Norge er det faktisk mulig å leve av å være poet, sa Fløgstad. – Det går an å skrive en bok hvert tredje år og leve av innkjøpsordning, stipender og opplesninger.
Det er det fine med bransjen i Norge. Men ikke alt står like bra til, i hvert fall ikke slik forfatteren fra Sauda ser det.
For: Forfatterrollen er, som resten av bransjen, i endring. – Kultur er blitt en lokal vekstnæring. Opplesninger og og opptredener er blitt mangedoblet de siste ti årene. Litteratur er blitt senekunst. Om salget går ned går antallet opptredener opp, sa Kjartan Fløgstad.
Og endringene i næringslivet har ført til endringer i kulturlivet. I Nydalen er industrikultur avløst av kulturindustri. I Odda har man gått fra ovnshus til kulturhus. Fra smelteverk til kunstverk, sa ordkunstneren fra scenen.
Litterær catwalk
Men hvordan står det egentlig til i bokbransjen i dag? Hvem styrer? Ifølge Fløgstad har de halvårlige bokrådene, der bokkjedene bestemmer hvilke bøker de skal satse på, påført bransjen store endringer.
– Litterær kvalitet er underordnet i bokrådene. Forventet stort salg er det samme som kvalitet der. Disse stort sett anonyme personene i rådene er de mektigste i bokbransjen i dag, og de deltar sjelden i offentlig samtale om litteratur, sa Fløgstad.
Det som foregår på bokrådene formulerte han slik: – I løpet av korte presentasjonsrunder går forlagene catwalken med litterære vårmoter foran bokrådenes innkjøperne.
Forlagene selger altså, ifølge Fløgstad, ikke lenger bøker til leserne men til bokrådene, og dette er en gjennomgripende forandring. – Og det er en streng kommersiell ensretting. Spørsmålet er om kommersialismen også har fått følger for innholdet i og formen på litteraturen?
Løkkeskriftforfattere
Det har den, ifølge Kjartan Fløgstad.
– Formularaktig seriekrim tar større og større plass. Krimmen dominerer omsetningen fullstendig. Sammen med løkkeskriftforfattere som Hislop og Samartin. Men det fins unntak: Et forlag som Oktober har vist at det er mulig å leve av skjønnlitteratur av høy kvalitet. Og norske forlag har fremdeles en variert utgivelsespolitikk. Forlagslistene er på mange måter imponerende lesing.
Kulturforlik en del av klasseforliket
Og den norske tradisjonen har vært bra for forfattere, forlag og lesere.
– Gjennom politiske vedtak har samfunnet utstyrt bokbransjen med et økonomisk forsvarsverk, sa Fløgstad fra scenen på Nansenskolen. – Rammene for handel med bøker i Norge er ikke bare forretningsmessig bestemte, de bygger på et kulturforlik som er en del av det historiske og politiske norske klasseforliket.
Den gjennomgripende endringen i bransjen kom, om vi forstår Fløgstad rett, da de store forlagene overtok bokhandlene. – Slik bransjen i dag fungerer kan man spørre om forlagene lever opp til sin del av denne samfunnskontrakten, sa han, og forklarte mangfoldet som tross alt er i norsk bokbransje slik:
– Forlagene driver business, mens Staten (gjennom innkjøpsordning og stipender, journ. anm.) trykker litteratur under pseudonymene Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm.
I det lyset er kanskje dagens ansettelse av en bokkjedejef som toppsjef i Gyldendal enda lettere forståelig. Foredragsholderen var i hvert fall ikke spesielt overrasket over valget.
