Bård Folke Fredriksen og Arild Grande var skjønt enige om at den norske litteraturen er en flott og sunn plante, men er uenige om hvordan man bør stelle med den.
– Norsk litteratur er inne i en gullalder og lykkes i skarp internasjonal konkurranse, fastslo Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsmann Arild Grande under Bokdagen.
Sammen med Trine Skei Grande (V), Bård Folke Fredriksen (H), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Bård Vegar Solhjell (SV) skulle han gjøre rede for hvilken litteraturpolitikk deres respektive partier har i tankene i lys av Stortingsvalget senere i høst. Men grunnet det store slaget om kommune-Norge som sto i Stortinget samtidig, var det bare Arild Grande og Bård Folke Fredriksen som stilte på scenen under Bokdagen.
Ønsker forutsigbarhet
Det to fulgte hverandre et godt stykke på vei i lovprisningen av Litteratur-Norge og innkjøpsordningen, såpass at programleder Svein Tore Bergstuen spøkefullt måtte presisere at «dette er altså Høyre og dette er Arbeiderpartiet».
Men deretter skiltes de to kombattantene. Grande tok til orde for det rødgrønne kulturløftet med styrking av innkjøpsordningene og boklov:
– Politikernes rolle er å sikre forutsigbarhet og en trygghet i bunnen for alle aktører i Litteratur-Norge.
Flere ord på F
Mens Grande var opptatt av forutsigbarhet, gikk Bård Folke Fredriksen for tre andre ord på f: forenkling, frihet og fleksibilitet:
– Det er håpløst å spå fremtiden, og det er viktig å ha fleksibilitet til å møte den. Man må legge seg med støvlene på i årene som kommer. Vi kan ikke organisere oss ut av utfordringene. Derfor tror jeg ikke på boklov, sa Bård Folke Fredriksen og la til: – Jeg mener den forrige liberaliseringen av bokavtalen var nødvendig og kanskje bør vi ha ytterligere en åpning og forenkling av avtalen. Alle avtaler må gjennomgås fra tid til annen. Vi tror også på økt frihet i innkjøpene hos bibliotekene. Bibliotekene blir enda viktigere i fremtiden.
– Når Høyre snakker om liberalisering og frihet, skal man lytte, kontret Grande. – For alle andre områder av kultursektoren har større frihet betydd mindre penger.
GEMYTTLIG UENIGHET: Bård Folke Fredriksen (t.v.) og Arild Grande.
Deretter måtte Grande, som innledningsvis ble lansert som mulig kulturminister ved et eventuelt regjeringsskifte, haste til Stortinget og kommune-avstemning.
– Rekker jeg ikke det, blir jeg i hvert fall ikke kulturminister, sa han spøkefullt til latter fra salen.
Ungt fokus
Ellers kunne Bokdagen-publikummet glede seg over et variert program – pakket inn av to hysterisk morsomme tjue-minuttere med Liv Gulbrandsen, som treffsikkert filleristet mykpornoutgivelser og forlagsfolk. Ellers kunne man blant annet få gode råd om sosiale medier og veien ut til ungdommer fra Stian Reinhartsen, turnemanageren til Matoma. Ungdommer sto også i sentrum i en panelsamtale om suksess-serien Skam og i foredraget til den irske bokhandlere og YA-entusiasten David O’Callaghan.
– Ikke hør på dem
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre kastet glasskulen i stedet for å se inn i den, med følgende utspill: – De som pleier å snakke om fremtiden har sjeldent peiling. Ikke hør på dem. Skal man snakke om fremtiden, må man se til fortiden, og det er en lang fortid å se på, sa Sira Myhre. – Årsaken til at norsk litteratur er så stor internasjonalt er politikken. Man finner knapt noe sted i verden som er så vellykket etter alle variabler. Det er et samarbeidssystem mellom forlagene, foreningene og staten som sikrer litteraturen, produksjonen og distribusjonen. Dette må vi ikke ødelegge.
Aslak Sira Myhre var svært opptatt av kunstnernes plass i økosystemet:
– De som utøver og skaper kunst må få mer av kaka, altså opphavspersonene må få mer. Når vi får mer tildelt i kulturbudsjettet skal ikke dette gå til byråkratiet, men til forfattere.
