DAGENS SOMMERGJEST: Sommerens siste gjest i denne spalten er kjent for å ha mange jern i ilden.
24. august lanserer Aschehoug Øyvind Rangøy «debutsamling» Dødsbu. Lanseringen skjer på Cafe Amsterdam i Oslo. Skjønt, debut og debut; Rangøys første diktsamling, Sisikond kom allerede i 2019, men da på estisk. For samlingen fikk han Betti Alver-prisen, tilsvarende Tarjei Vesaas’ debutantpris her hjemme.
Øyvind Rangøy (f.1979) er ellers kjent som oversetter og universitetslektor. Han er utdannet som estiskfilolog og har en master i nynorsk skriftkultur. Han er også svært aktiv med å skrive dikt for og til poesiklekkeriet Diktkammeret. Dertil har han også ordnet med og designet, Diktkammerets dataløsninger for publisering.
Rangøy pendler mellom Averøya på Nordmøre og Estland. 
– Hvor tilbringer du ferien, Øyvind?
Eg er ganske uvan med å ha ferie. Heilt sidan studietida har eg hatt så mange prosjekt på gang på så mange felt at eg slit med å definere kva som er ferie og ikkje. Men for tida er eg norsklektor ved universitetet og har i alle fall ferie frå det. Og den tilbringar eg som vanleg – i skytteltrafikk mellom to heimar, på Averøya og i Estland, i den grad koronatida gir meg lov. Nett no heime på nordmørskysten.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
Avveksling. Noko som går i ein annan rytme. Det å kjenne at livet går vidare ved å ha meir enn eitt gear. Og nokre heilt blanke dagar, utan andre ambisjonar enn å kjenne at det er greitt å vere der eg er. Dette er sjølvsagt for meg totalt urealistisk og det har eg god evne til å ignorere.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
Pan av Hamsun. Som norsklektor i Tartu kan ein bli gåande og tenkje på Nordlandssommerens evige dag. Eventuelt Mary Olivers A thousand mornings, som eg heller ikkje kan la vere å kjenne meg att i. Det er mykje rart i bokbunken og eg les ustadig og springande, men øvst no ligg akkurat Nynorsk litteraturhistorie av Jan Inge Sørbø, eit storverk.
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
Du er framleis den guten.
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Eg har mange hattar. Eg har greidd å gi nokre av dei fri. Men dessverre ikkje alle. Så somme av dei sjekkar nok e-post, mens andre tvingar seg til å ikkje gjere det.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Det perfekte sommarmåltidet kan ikkje veljast, eg veit ikkje kva det ville vere. Det berre presenterer seg når stunda er inne, og først då veit eg. Dette er frustrerande, men også fint.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Mine estiske diktarvenner. Til kjøtkaker i brun saus.
– Ditt beste ferieminne?
Slutten av sommarferien i sjette klasse. Først sorga over at ferien var over, med alle svømmeturar, båtturar, myggstikk og ripsbærtallerkener med mjølk og sukker. Men så – den mektige innsikta at skuleferien er nok over, men nesten alt det fine held fram, for eg er jo her.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Kanskje Helge Torvund. Mange forfattarskap har spira og vakse på grunn av hans støttande, femnande, utrøyttelege engasjement som diktlærar på Diktkammeret. Det er håplaust og vi gir oss ikkje.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Sett nøye etter ting som fører til monopolisering og einsretting av kunsten og kva tiltak som kan setjast i verk for å motverke det.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
«Filmrettane til diktsamling selt til prestisjestudio»
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
«Finst det noko meir å seie?»
«Det gjer det. Spørsmålet er om det finst nokon til å seie det. Svaret på det er også ja. Dermed spørst det om nokon høyrer etter. Svaret er framleis ja. Men veit nokon at det vart sagt og høyrt? Jau, det veit sikkert nokon. Men ikkje nødvendigvis vi.»
