Fikk «kjiphetspris» fra Riksmålsforbundet

I går ble årets mediepriser delt ut av Riksmålsforbundet. Blant årets nyheter var forbundets «språkgledepris», som ble tildelt Linda Eide for «Eides språksjov».

På Riksmålsforbundets Facebook-side reagerer forfatter og oversetter Cecilie Winger. En pris med tilsvarende navn er nemlig blitt delt ut på Oversatte dager, tre ganger. Hun stiller spørsmålet:

«Har dere bare rappet «Språkgledeprisen» — som NFFO, NO og Språkrådet har delt ut de tre siste gangene vi har arrangert Oversatte dager, i 2013, 2016 og 2019? Linda Eide er en super kandidat, men dette var «litt» drøyt!»

Riksmålsforbundet svarer med å tildele Winger «Kjiphetsprisen»:

 – Ugreit

– Det var jo en svært ubehøvlet tone. Jeg ble anklaget for å være «kjip» og «sutre om en egen pris knapt noen har hørt om». Nå er faktisk ikke Språkgledeprisen min. Den deles ut av så seriøse aktører som Språkrådet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Oversetterforening, og de tidligere vinnerne er Knut Nærum, Kristin Fridtun og Kevin Vågenes. Dette er gode grunner til at jeg syns Riksmålsforbundets anonyme nattestemme kanskje burde ha tenkt seg om et par ganger.

 – Hva tenkte du da du så dette på Facebook?

– Jeg må tilsto at jeg skvatt litt. Og at jeg tenkte at dette er synd for Linda Eide, som er en super vinner.

 – Er det ugreit at det er mer enn én språkgledepris i Norge?

– Det er veldig ugreit. Omtrent like ugreit som at jeg eller andre skulle begynne å utdele Gullpennen etter eget forgodtbefinnende. Det er respektløst av Riksmålsforbundet å rappe andres priser. I 2022 skal Oversatte dager forhåpentligvis arrangeres på nytt, og innen da bør denne saken være ryddet opp i.

 – Hvordan føles det å være mottaker av Riksmålsforbundets første «kjiphetspris»? 

– Jeg får ta det som en kompliment, og håpe at den anonyme avsenderen fortsatt står for det hen lovet i nattens mulm og mørke. For, gulp, tenk om det bare var fyllerør?

Redigerte svaret

Riksmålsforbundet har løpet av formiddagen onsdag moderert svaret sitt på Facebook, men essensen i kommentaren består. Winger burde glede seg over prisen, og ikke være «kjip».

 – Kalte den aldri «Språkgledeprisen»

– Den kommentaren beklager vi, og den er endret, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.

Samtidig vil han avkrefte misforståelsen som er oppstått:

– Vi oppretter ikke en språkgledepris, vi gir en ærespris, som vi har gjort mange ganger før. I 2017 ga vi blant annet en ærespris til en åtteåring som hadde skrevet to bøker som vi kalte Inspirasjonsprisen.

I sin egen pressemelding opererer Riksmålsforbundet gjennomgående med navnet «Språkgledeprisen» og skriver der at «Linda Eide ble den første til å motta Riksmålsforbundets språkgledepris».

Vernegg hevder at de aldri har kalt prisen «Språkgledeprisen»:

– Vi har ikke etablert en ny pris. Vi har gitt en pris å fremme språkglede, og det er noen som forkorter det til Språkgledeprisen. Jeg gjorde ikke det fra scenen i min begrunnelse. Dette er en storm i vannglass.

 – En spontan reaksjon

– I går feiret vi Linda Eide, en unik personlighet som fremmer språkgleden. Det er noe å heie på. Når det kommer beskyldninger om å stjele priser, går det litt utover prisvinneren, sier Vernegg.

 – Hvorfor reagerer dere så sterkt på Wingers kommentar?

– Det er ikke hyggelig å bli beskyldt stjele noe. Særlig når Winger også spør om vi skal dele ut «Nobelpris». Den som initierte, får ta sin del av skylden for at det ble høy temperatur, sier Vernegg, og legger til:

– Vi syns Winger går noe drøyt ut når hun beskylder oss for å rappe en pris. Det er jo slik at språkglede er et fenomen, det kan ikke være slik at noe har enerett på å gi folk priser for å fremme språkglede.

 – Hvem er ansvarlig for svarene på Facebook-siden deres? 

– Det er flere. Men det er første gang vi har vært så drøye.

Siden svaret kom i natt, har flere undret seg på om det er fyllerør. Dette avkrefter Vernegg:

– Nei, det tror jeg ikke det var. Det var en spontanreaksjon på en beskyldning. Vi beklager det. Sånt skal ikke skje.

Ønsker en hyggelig tone

 – Hvordan håndterer dere dette internt fremover? Blir det oppvask eller er dette bare noe som kan skje?

– Dette er sånt som skjer, men det vil ikke skje igjen, sier Vernegg, og legger til:

– Jeg håper man kan ha en hyggelig tone når man kommenterer til hverandre. Det er lov å spørre og kritisere, men i en rolig tone. Og kanskje man heller skal sende en privat melding?

 – Det du sier er at om Wingers kommentar hadde vært roligere, ville også deres svart vært roligere?

– Svaret vårt ville vært roligere da, ja.