Farvel til bokloven

STORTINGSVALGET: Velgerne har talt og regjeringen blir sittende. Boklov blir det ei, men litteraturpolitikken er likevel ikke helt i det blå.

For bare tre måneder siden var store deler av den norske bokbransjen samlet til «Bokdagen» på Aker Brygge. Det tilstundende valget var selvsagt et sentralt tema og landets to største partier inntok scenen for å skissere fremtidens litteraturpolitikk.

Ap-kulturpolitiker Arild Grandes valgløfte til Bok-Norge var forutsigbarhet. Dette manifestert ved det rødgrønne kulturløftet, styrking av innkjøpsordningene og ikke minst: en boklov. Da BOK365 i sommer tok runden blant sentrale folk i bokbransjen, sto nettopp ønsket om en boklov høyt på listen hos mange.

– Politikernes rolle er å sikre forutsigbarhet og en trygghet i bunnen for alle aktører i Litteratur-Norge, var Grandes budskap, før han hastet til videre til avstemning i Stortinget: – Rekker jeg ikke det, blir jeg i hvert fall ikke kulturminister, sa han spøkefullt til latter fra salen.

Og akkurat der og da kunne Grande vært en sannsynlig kulturminister. Snittmålingene ga da de rødgrønne 91 mandater og de borgerlige 78.

Da stemmene var ferdig opptalt i natt, var styrkeforholdet målt i mandater nær det motsatte: 89 til den borgerlige siden og 79 til de rødgrønne (i tillegg til MDGs ene) – først og fremst takket være Ap-kollaps på oppløpet.

 

Ord som begynner på F

Dermed er det naturlig å skjele til hva Arild Grandes motdebattant fra Høyre fremførte under Bokdagen. Mens Grande var opptatt av forutsigbarhet, gikk Bård Folke Fredriksen for tre andre ord på f: forenkling, frihet og fleksibilitet:

– Det er håpløst å spå fremtiden, og det er viktig å ha fleksibilitet til å møte den. Man må legge seg med støvlene på i årene som kommer. Vi kan ikke organisere oss ut av utfordringene. Derfor tror jeg ikke på boklov, sa Bård Folke Fredriksen.

GEMYTTLIG PÅ BOKDAGEN: Bård Folke Fredriksen (t.v.) og Arild Grande.

 

Det er stor grunn til å tro at de tre f-ordene er skrevet i minuskler, ikke i versaler. For: det synes å være bred politisk enighet om at mye er bra i dagens Litteratur-Norge. Også Bård Folke Fredriksen og Arild Grande var skjønt enige om at den norske litteraturen er en flott og sunn plante, men uenige om hvordan man bør stelle med den. Under Bokdagen fulgte de to hverandre såpass langt på vei i lovprisningen av Litteratur-Norge og innkjøpsordningen, at programleder Svein Tore Bergestuen muntert og pekende måtte presisere at «dette er altså Høyre og dette er Arbeiderpartiet».

 

Exit e-bokmoms?

Prinsippet om boklov eller ei skiller dem selvsagt – ganske systematisk fra venstre mot høyre: De fire partiene lengst til venstre (Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet) har ønsket noe nær dagens avtale i lovs form, mens Venstre og KrF ønsker å videreføre dagens bokavtale. Det gjør også Høyre, med åpning for en viss liberalisering. Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som tar til orde for frie bokpriser.

E-bokmomsen står sannsynligvis for fall. Det ville den gjort uansett valgresultat. Seks av ni partier, fra venstre til høyre, er tilhengere av nullmoms både på papir og digitalt. De tre øvrige partiene befinner seg «i nabolaget»: MDG og Frp ønsker lavmoms på begge, mens Rødt primært vil videreføre dagens ordning. Et bredt spekter av det politiske landskapet flagger også et bankende hjerte for bibliotekene.

Se også: Dette er litteraturvalget

Innkjøpsordningen har betydelig politisk støtte: De rødgrønne og Venstre tar til orde for en utvidet ordning, MDG åpner for dette, mens KrF og Høyre ønsker å videreføre dagens innkjøpsordning. Kun Fremskrittspartiet tar til orde for å skrote denne og la markedet bestemme, men i den saken står de mutters alene.

Nettopp derfor er det grunn til å tro at Fremskrittspartiet vil få begrenset innflytelse på litteraturpolitikken. De befinner seg temmelig ensomme i sine standpunkter på dette området og vil derfor ha liten grunn til å bruke tid på slag de uansett vil tape – på et område partiet ikke prioriterer.

 

Litteratur i medvind

Ikke minst er norsk litteraturs medvind ute i verden en slags forsikring mot dyptgripende endringer i rammebetingelsene. Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård, og Per Petterson er blant flere skjønnlitterære forfattere som har hatt eventyrlig suksess utenfor Norges grenser. På sakprosa-siden Morten Strøksnes’ Havboka og Åsne Seierstads bøker blitt betydelige planketreffere. Maria Parr og Bobbie Peers har eksportert sine barne- og ungdomsbøker til mer enn tredve land. Gjennom hele sommeren har Maja Lunde toppet de tyske bestselgerlistene med Bienes historie. Roy Jacobsen ble nylig Booker-nominert. Og på alle arenaer opplever vi en økende norsk litteratureksport av bøker som ofte høster glitrende anmeldelser i viktige publikasjoner verden rundt. Mange hevder vi er inne i en ny norsk litterær gullalder.

NORSK EKSPORT: Maja Lunde (foto: Oda Berby)

 

Kanskje aller viktigst dagen derpå: Det var den nåværende regjeringen som bevilget millionene til Bok-Norges kanskje største løft i nyere tid: Hovedlandsatsingen i Frankfurt 2019. Det forplikter – også for sittende kulturministere, som nok har dreid fra å være bokbransje-skeptiske til å mobilisere en god porsjon entusiasme for at det norske litteraturprosjektet skal lykkes.

Justeringer i litteraturpolitikken vil det sikkert bli de neste par årene, men noen revolusjon? Neppe.

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

(Foto Jonas Gahr Støre: Arbeiderpartiet)
-- annonse --