Mens norsk fantasy gjerne har dreid seg mot det norrøne, har danskene beveget seg mot det urbane.
Den danske fantasyforfatteren Julie Midtgaard debuterte i 2019 med sin første bok, Elementprøven. Til nå er det blitt fire utgivelser, og en spinoff-serie – alle er blitt suksesser i hjemlandet. Det til tross for at sjangeren ikke blir anerkjent og defineres som «lavkultur» av mange.
– Det er vanskelig å bli trukket frem når boken din er en fantasybok, sier Midtgaard, som legger til at hun har følt en endring fra da hun debuterte.
– Den gangen måtte jeg nærmest skjule at det var en fantasybok, for å selge den inn eller få til foredrag. Da måtte jeg finne andre knagger å henge historien på. Men nå trenger jeg ikke å tildekke det faktum at det er en fantasyhistorie. Og det kan jeg takke leserne for; de som løfter frem og tror på denne sjangeren. Fantasybølgen er over oss, sier Midtgaard med et smil.
Inspirert av norsk forfatter
– Etter min oppfatning er det mest urban fantasy som gjelder i Danmark, forteller Midtgaard.
Den norske fantasybølgen, hvor Siri Pettersen leder an, har dreid seg mot det norrøne. Midtgaards fantasyromaner tar en litt annen retning enn både urban og norrøn fantasy. Elementprøven lener seg på hekseprosessene.
– Det er spennende å ta utgangspunkt i vår felles nordiske bakgrunn. Det finnes ikke altfor mange fantasybøker som tar utgangspunkt i vår historie, sier Midgaard.
Elementprøven starter i 1600-tallets Danmark, hvor unge Gry blir anklaget for å være heks og skal brennes på bålet. Men i flammene åpner det seg en portal til en annen verden, hvor magikerne regjerer. Hit kommer alle som blir utsatt for sterke naturkrefter, som jordskjelv, brann eller tsunamier. Men de kan ikke vende tilbake. De må finne ut hvilket av de fire elementene de tilhører – og så gjennomgå en prøve. Overlever de den, får de bli.
– Heksebrenningen skremmer meg. At det finnes mennesker som mener andre fortjener å bli brent på bålet, sier Midtgaard, og legger til at heksebrenning fremdeles finner sted i flere deler av verden i dag.
– Men hvorfor ble det akkurat hekser du skrev om?
– En av de forfatterne som aller først ledet meg over til fantasy-verdenen, var norske Bente Pedersen. Jeg kan ikke ha vært mer enn 10 år gammel, da jeg fant de fire første bindene i hennes Raija-serie i bokhyllen til foreldrene mine – og jeg skulle lese alle 40 bindene. Jeg var slet ikke målgruppen, men det var første gang jeg stiftet bekjentskap med heksekunst, urter og forbannelser. Jeg tror hun var en av grunnene til at jeg fikk lyst til å skrive om nettopp hekser. Jeg var helt oppslukt av denne lille smaksprøven på magien.
Ville utfordre kjønnsfremstillingen i fantasy
– Mine bøker tar utgangspunkt i «Hva hvis?», samtidig som det er et skråblikk på vår moderne verden. For fantasy forteller også mye om vår samtid. Ved å stille oss utenfor virkeligheten, kan vi enklere betrakte den, sier Midtgaard, som gjerne vil bruke bøkene sine til å formidle viktig tematikk for unge.
– Jeg startet med å bygge verden, det er jo det som virkelig er fantasy. Verdensbyggingen gjør at plottet føles realistisk og at den magiske handlingen føles mer troverdig. Da forsøkte jeg å se på hvilke problemstillinger som passet inn i min verden. Den overordnede tematikken i bøkene mine er oppvekst, men jeg ser også mye på maktdynamikk og ikke minst på samtykke.
Hun retter også blikket mot kjønnsfremstillingen i litteraturen:
– Jeg ville utfordre dette med gutte- og jentebøker. Det er ofte slik i fantasy-bøker at jenteheltene ikke er feminine, men tøffe krigere. Jeg ville ha karakterer som var følsomme, feminine og drev med «kvinnelige sysler», uten at dette var noe negativt – eller tok noe vekk fra at de kunne være tøffe og krigerske.
– Eskapisme er det mest magiske i verden
– Det er så mange engelske fantasybøker i norske bokhandler. Det var vanskelig å finne frem til de norske bøkene, sier Midtgaard, som legger til at det samme er tilfelle i danske bokhandler – de danske drukner blant de engelske.
– Fantasy er heller ikke blitt helt «mainstream» i Danmark. Derfor er det så fett å se hvordan Elementprøven er tatt imot. Fantasyen har virkelig en liten, men heldigvis veldig dedikert og helt fantastisk, leserskare.
Midtgaard forteller at hennes fanskare spenner over flere aldersgrupper:
– Da jeg hadde signering for bok nummer fire, var det så interessant å se på den ventende køen. Det var virkelig alle aldre – og ikke en felles målgruppe.
Ved siden av Bente Pedersen, trekker Midgaard særlig frem Lene Kaaberbøls Skammarens dotter og Siri Pettersens Ravneringene-serien som favoritter. Hun synes flere burde forsvinne inn i fantasiens verden:
– Eskapisme er ikke en dårlig ting – det er det mest magiske i verden.
