- Vi skal engasjere, opplyse og provosere. Vi skal sikre samfunnets hukommelse, vi skal være i opposisjon og vi skal være nyskapende sa Kristenn Einarsson til de fremmøtte på Fagskolens introduksjonskurs.
Fagskolen for bokbransjen kan skryte på seg hele 100 år i bokens tjeneste. Og det kan fort bli noen år til. For papirboken er ikke døende, ble vi beroliget med på Fagskolens introduksjonskurs.
Gjennom hundre år har Fagskolen bidratt til å forme morgendagens ledere i bokbransjen, og å øke kompetansen i de omkring 700 bokhandlerne i Norge. Til tross for sin gamle alder ligger de så absolutt ikke på latsiden. På årets siste marsdag inviterte de til et introduksjonskurs i sine lokaler i Oslo, og bokfolk fra både inn- og utland flokket til deres klasserom i Bokhandelens hus. Også BOK365 fikk lov til å sette seg på skolebenken for en dag.
Tilbake på skolebenken
Dette var en retur til skolebenker for de aller fleste. Rektor Cecile Brun Løwe ønsket velkommen og tok opprop, mens hviskingen med sidepartneren fortsatte. Men mye har forandret seg siden vi sist satt på skolebenken. Notatblokkene er byttet ut med pad-er, og eplene ytterste på pulten med kaffekopper. Ønsket om å skulke etter storefri var også byttet ut med en iver etter læring.
Rektor Cecilie Brun Løwe ønsket velkommen.
Fagskolens introduksjonskurs står som nettopp en introduksjon til den mangfoldige bokbransjen, eller som en liten oppdatering for gamle bokrever. Gjennom en hel dag fikk elevene i klasserommet oppleve foredrag fra forfattere, bransjeforeninger, forleggere og andre tilknyttet bokbransjen. Hvert foredrag gav små drypp av innsikt i bokbransjen, og begreper som rammebetingelser, fastpris, stipender, digitalisering, boklov og forbrukerundersøkelser dannet rammen for dagen.
Et samfunnsansvar
– Det viktigste er å legge til rette for leseren.
Det var Kristenn Einarsson, direktør i Forleggerforeningen, som sparket i gang dagen. Det var slett ikke et lite spørsmål som opptok hans foredrag for det fremmøtte bokfolket: Han skulle nemlig foredra om bokbransjens fremtid og utfordringer, og da kan mer enn 40 års fartstid i bransjen komme godt med. Hans hovedparole var at bokhandlene har et samfunnsansvar.
Kristenn Einarsson: – Har et samfunnsansvar.
– Helt siden Gutenbergs tid har denne bransjen hatt en stor sosial og politisk innvirkning på samfunnet. Vi skal engasjere, opplyse og provosere. Vi skal sikre samfunnets hukommelse, vi skal være i opposisjon og vi skal være nyskapende. Dette er kjernen i vårt oppdrag, fortalte Einarsson og møtte intens nikking fra salen.
Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, er enig i at bokbransjen har en stor kulturell oppgave.
– Vår kulturelle oppgave er å gjøre bredden av litteratur tilgjengelig. Litteratur på eget språk er viktig for den nasjonale identiteten, og å sikre det nødvendige mangfoldet er spesielt viktig i et lite språksamfunn som Norge.
Hun hevder at det er utfordringer bransjen må ta tak i fremover, men avkrefter myten om at vi er en døende bransje.
Trine Stensen: – Viktig møteplass.
– Flere opplyser at de tror at de i fremtiden vil handle på nett. Derfor er det som skjer i bokhandelen viktig. Jeg mener en bokhandel er det beste stedet å kjøpe en bok – det er en viktig møteplass. Det blir gjort mye for at leseren skal få møte litteraturen. Flere tusen arrangementer i bokhandler over hele landet hvert år i Norge. Det som skiller en bokhandel fra andre som distribuerer, er den faglige veiledningen og tilgjengeligheten. Vi må være der kunden er, og ikke minst gjøre boken interessant.
Hver uke blir omkring 15.000 ulike norske titler solgt, og dette viser at nordmenn ikke bare kjøper bestselgere. Og hele 25 prosent av oss opplyser at de leser daglig.
– Boken står i sterk konkurranse med andre varer, og når man har penger til overs er det masse å bruke dem på. Men skal du sløse penger, er det intet bedre sted å gjøre dette enn i en bokhandel. Man blir dessuten veldig smart av det.
Digitalisering
Når man snakker om bokbransjens fremtid er det vanskelig å unngå begrepet digitalisering. Foredragsholderne malte et lyst bilde av fremtiden, og hevdet at digitaliseringen ikke er ødeleggende for bokbransjen og at leserens ønsker må være overordnet alt annet.
– Digitalisering er en stor del av de fleste bransjer, og bokbransjen er intet unntak. Her har vi også begynt å få etablert strømmetjenester tilsvarende det vi har sett i musikk- og filmbransjen, og ikke minst e-bøkenes økende suksess. I USA hevder 20 prosent at de er rendyrkede e-boklesere, men 80 prosent klassifiserer seg som såkalte hybridlesere, altså at de leser både papir- og e-bøker. Det er dermed ingenting som tyder på at boken blir borte, fortalte Einarsson.
Viktig med flere kanaler
Einarsson fremholdt at det er mulig å lese e-bok og papirbok om hverandre, og at det må handle om en slags sameksistens mellom mediene. På lik linje som lydboken var et supplement til papirboken.
– Det er viktig å ha flere kanaler å kjøpe bøker gjennom. Bokbransjen har vært kritisert for å ikke digitalisere alle bøker, og hevder vi ikke følger med i tiden. Men de aller fleste salg foregår i bokhandelen. E-bok er viktig for innovasjonen, men papirboken er fremdeles viktig. Jeg syns det i dag er fått til en god kombinasjon, sat Stensen fra Bokhandlerforeningen
Einarsson fortalte at sist det var nedgang i lesingen i Norge var ved det store «kanalslippet», da kanalene på TV ble utvidet. Men dette snudde etter kun noen år, og fra år 2000 har lesingen vært stigende.
– Per dags dato viser undersøkelser at nordmenn leser gjennomsnittlig 10 bøker i året per person, la Einarsson til.
Lettere e-lesing
– Undersøkelser viser at nordmenn er interesser i e-bøker. Men e-bøker tar ikke over for papirbøkene, det må bli sett på som et supplement, fortalte Elizabeth Sellevold, leder for Ebok.no.
Elizabeth Sellevold: – Moderat ebok-økning.
Hun forteller videre at det er stor forskjell i valget av litteratur når det kommer til e-bøkene.
– Det er ikke den tunge litteraturen som blir lastet ned. Det er heller lette feriebøker.
E-bokbransjen i vekst og flere og flere aktører har meldt seg på.
– Salget av e-bøker har hatt en stabil økning, men den er moderat. Det er fremdeles tidlig i den digitale verden.
«Det uglamorøse forfatterlivet»
Sigmund Løvåsen og Anne Oterholm gjorde også sine opptredener på introduksjonskurset. Løvåsen sitter som leder i Den norske Forfatterforening – en jobb Oterholm hadde før ham. Nå leder hun derimot Forfatterstudiet ved UiT. De er begge dessuten kritikerroste forfattere, men hadde ikke mye ros å gi til forfatteryrket. De tegnet et bilde av et særs lite glamorøst liv, ispedd store lyspunkter – som for eksempel møter med leserne.
– Det er ingen hemmelighet at forfattere tjener lite, og lønnen synker stadig. De aller fleste forfattere ender opp som minstepensjonister, og nesten alle jobber ved siden av skrivingen. Derfor er stipendordninger og ordentlige rammebetingelser svært viktig.
Sigmund Løvåsen: – Uglamorøst liv.
Oterholm fortalte om hvor viktig det er at forfatterne er oppfinnsomme når det gjelder promoteringen av sitt forfatterskap. Hun legger selv særs mye vekt på å møte bokhandlere og legge til rette for bokmøter i de mange butikkene rundt om i landet.
På et spørsmål fra salen om alle er like egendrevne som Anne, svarer Løvåsen at slikt engasjement blir enda mer vanlig. Men det aller viktigste for forfatterne er å få på plass ordentlige rammebetingelser og rettigheter for forfatteryrket, noe som er enklere sagt enn gjort.
Men Anne vet råd:
– Jeg mener man burde kjøpe en dunk rødvin, samle forfattere, forlag og bokhandlere, og banke ut noen gode ideer. Da har man det!
Viktige bransjeforeninger
Kursdeltagerne fikk også møte Wenche Fosslien fra Kulturrådet, som ga et innblikk i deres arbeid for kulturfeltet i Norge. Advokat Mathias Lilleengen ga en kjapp innføring i opphavsretten.
– Alle som skal jobbe eller jobber i bokbransjen må kjenne til åndeverksloven, var hans klare budskap.
Mona Nummedal, kundeansvarlig hos Bokbasen, ga en innføring i Bokbasens rolle. Det manglet ikke på lovord om deres livsviktige program Mentor, som blir brukt i alle norske bokhandlere. Forlagssjef hos Pax forlag, Bjørn Smith-Simonsen, rundet av dagen med en historisk-humoristisk gjennomgang av bokbransjens rolle og utvikling i Norge.
– Svært lærerikt
Mirijam Folkvord fra Kommuneforlaget skrøt av Fagskolens heldagskurs.
– Dette har vært veldig lærerikt, særlig bransjemessig for min del i forhold til fagbøker. Dette er jo kunnskap alle i denne bransjen burde ha.
Benita Bech fra Seljord Libris var enig.
– Som ny i bokbransjen synes jeg dette var veldig interessant. Jeg har fått mye gode ideer jeg skal ta med hjem til Seljord.
Bokhandlerforeningen avsluttet med skryt til Fagskolen og dens viktige arbeid, og kom dessuten med en oppfordring til Bok-Norge:
– Send folk på Fagskolen. Her får de ansatte økt kompetanse og innsikt.
