ANMELDT: "Å vanne blomster om kvelden" har høstet enorm suksess både hjemme i Frankrike og internasjonalt. Det er vel fortjent.
Å vanne blomster om kvelden handler om Violette som er gravlundsvokter i en fransk landsby. Her omkranses hun i hovedsak av de døde, og noen levende. Vi følger Violette gjennom hverdager av begravelser, sørgende, artige kollegaer og et par spøkelser fra fortiden. Hun bor alene sammen med de døde, har hunder, katter og gode kollegaer, og en mann som har forsvunnet. Mye av drivkraften i boken er gåten Violette. Hun ser ut til å leve for andre – har hun noen gang levd selv?
Valérie Perrin:
Å vanne blomster om kvelden
Cappelen Damm
464 sider
Oversatt av Kristi Heggli
Gave fra himmelen
Violette har vært bomvokter, men når bommen blir automatisert, tar hun med seg en ubrukelig ektemann og blir gravlundsvokter. Her møter hun graverne Nono, Gaston og Elvis, samt presten Céderic, og steller kirkegården og en liten privat hage. Violette synes dette livet er en gave fra himmelen – men hvorfor det?
Ikke bare er historien om Violette en fascinerende en, men den er fortalt med et vakkert språk, som Kristi Heggli med hell har videreført i den norske oversettelsen. Observasjonene Violette gjør om livet og ikke minst døden er rett og slett poetiske. På mange måter er de døde hun vokter over mer levende enn resten av karakterene.
Uendelig lykke og sorg
Å vanne blomster om kvelden er en bok som aldri slutter å overraske. Perrins fantasi rundt menneskers motivasjon og valg ser til å strekke seg ut i det uendelige. Her er fortellinger om løgner, lyst, uendelig lykke og sorg, sjalusi og død. Det er ikke bare Violettes historie vi blir dratt inn i, men også menneskene rundt henne – kanskje mest av alt politietterforsker Julien, som en dag dukker opp på gravlunden med morens aske.
Det hender man leser bøker man ikke klarer å legge fra seg. Å vanne blomster om kvelden kunne jeg aldri legge vekk – og jeg skulle ønske den aldri sluttet. Perrins andre roman er et vakkert og sørgmodig mesterverk.
KRISTIN HARTVEDT
