– Et nesten pompøst prosjekt

Inga Husby Sætre (Foto: Julie Pike)

BARNEBOKPROFILEN: – Boka handler om hva som skjer hvis vi ikke har kunst rundt oss, så det er egentlig et ganske pretensiøst og nesten pompøst prosjekt!, sier Inga Sætre.

Inga Sætre (f. 1978) er forfatter, tegneserieskaper, illustratør og animatør. Hun er utdannet animatør og har blant annet laget den prisvinnende tegneserieromanen Fallteknikk, som også har blitt filmatisert og vunnet Amanda under tittelen «Ninjababy».

 

 

Forfatter: Inga H. Sætre

Aktuell med: Luringen (Gyldendal)

 

 

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

– Jeg føler det er en ekte «korona-bok», siden jeg merket så godt i den tida vi satt i hver våre kohorter hvor viktig der er for oss mennesker å være sammen, dele kulturuttrykk, og ikke minst å høre og se kunst. For meg handler denne boka om hva som skjer hvis vi ikke har kunst rundt oss, eller andre mennesker å dele den med, så det er egentlig et ganske pretensiøst og nesten pompøst prosjekt! Men jeg synes altså ikke kunst og musikk behøver å være så pretensiøst, jeg tenker at det er noe vi faktisk behøver for å føle oss levende og ha det bra. Og at det er morsomt, det handler om farger og dansing og latter, mer enn liksom å gå sånn og «hmm»-e til bilder i et museum.

– Tre barnebok-favoritter:

– Jeg greier ikke nevne så få som tre, merker jeg. Men disse forfatterne og illustratørene har jeg lest med stor innlevelse, alle er verdt å nevne: Elsa Beskow, Astrid Lindgren, Emma Adbåge, Tove Jansson, Ole Lund Kirkegaard, Jockum Nordström og Roald Dahl.

– Hvordan jobber du?

– Jeg jobber med litt ulike bøker på litt ulike måter. Men generelt så skriver jeg først ganske mye om hva jeg vil fortelle, hva jeg er opptatt av, parallelt med at jeg skriver på ulike løse historier, dialoger eller bare egne tanker. Og så etterhvert når jeg bestemmer meg for en ide, skriver jeg videre ganske lenge for å få det til å sitte godt som historie også. Så begynner jeg med tegninger, og skisser på karakterer og kanskje steder de går eller bor, eller tegner de i de ulike situasjonene. Og prøver å finne ut hvordan fortellingen kan overføres til den som skal lese den på en god og morsom måte.

– Så skisser jeg gjennom historien for å få til å fortelle det jeg vil, og deretter mange runder på skissestadiet på historien. Når skissene etterhvert sitter som historie eller forteller godt, begynner jeg å tegne «penere» tegninger, mer slik det skal se ut. Og så holder jeg på til den nesten sitter, og jeg synes jeg burde begynt helt på nytt igjen. Men da orker jeg jo ikke mer av den fortellingen, og vil heller begynne på noe nytt.

Din egen favorittillustrasjon?

– Jeg er veldig glad i Kitty Crowther, og i boka «Stories of the night» er det så mange fine illustrasjoner! Blant annet denne:

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Det var noen bøker jeg leste på slutten av barneskolen som jeg husker veldig godt, som fikk meg til å tenke nytt eller kjenne meg igjen. Disse lånte jeg på biblioteket og jeg kan ikke huske forfatter eller tittel, dessverre. En var om en jente som het Simone og begynte på ny skole, og læreren trodde hun het Simon og var en gutt, så hun ble oppfattet som en gutt av elevene i den nye klassen. En annen var om en jente som hadde en litt rampete rev til venn, en fantasifigur altså, som hjalp henne når hun ikke greide å finne ut av ting. Og enda en, den tror jeg het «sylteagurker og sjokoladepålegg» eller noe sånt, og handlet om en jente som (blant annet) spiste dette hun egentlig ikke likte. Alle disse bøkene var litt åpenbarende, selv om jeg ikke forstå alt helt. Jeg tror denne typen bøker i en slik alder er viktige, og veldig utviklende. Jeg håper så inderlig og intenst av barn og ungdom fortsetter å lese, selv om de nesten drukner i andre ting de tilbys å gjøre!

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg kan nok ha hatt en liten crush på Snusmumriken.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Jeg skulle likt å vært Ronja Røverdatter, er jeg redd. Hun var kul og modig, og fulgte hjertet. Og hun fikk til mye og bodde bra der i skogen!

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Det skulle jeg likt å forstå meg på. Men jeg tror nok særlig at det at noen VIL skrive den, og har noe å komme med, det liker jeg. Og det behøver ikke være et budskap, altså. Men jeg synes nok den må være litt morsom og overraskende, men samtidig ha noe ektefølt å fortelle.

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Gjerne begge deler! Det må være noe for alle. Men jeg ville nok likt meg bedre på en stillehavsøy sammen med Pippi enn å hele tiden være redd for desperanter i Harry Potter-universet.

 

 

 

0 Delinger