LILLEHAMMER: Årets litteraturfestival var det første, store kulturarrangementet i Norge på over et år.
La oss fastslå det først som sist: Det er lenge siden vi har sett så mange blide bokfjes på et brett. Årets litteraturfestival på Lillehammer ble på mange vis det første store skrittet tilbake til et mer normalt bokbransjeliv. Så får det stå sin prøve at forfattere, forlagsfolk og publikummere som kranset alle utebordene ikke alltid holdt de foreskrevne meterne til sine medmennesker.
Festivalsjef Marit Borkenhagen og hennes stab satset kortreist norsk og nordisk denne gang, med den nødvendige covid-digitale kremen pisket inn i den fysiske festivalkaka.
Ren eufori
Selv var festivalsjefen strålende fornøyd etter seks dager med 248 poster på Norsk litteraturfestival:
– Årets festival var det første, store kulturarrangementet i Norge på over et år. Og vi er glade og stolte over at vi fikk det til og at det ble så vellykket, selvfølgelig, sier Marit Borkenhagen til Bok365. – Siden det ikke ble Lillehammerfestival på vanlig måte i fjor var årets festival så viktig. Og vanskelig. Det har vært en krevende forberedelsesfase, men når festivaluka kom var det ren eufori å spore. Vi opplevde at det betydde veldig mye for forfatterne endelig å være på scenen og møte publikum og hverandre igjen, at publikum storkoste seg og at det også ble en etterlengtet gjenåpning for bransjepublikummet.
Retter blikket mot Storbritannia
– Hva med neste års festival?
– Nå skal vi puste ut og la de mange positive tilbakemeldingene vi har fått synke inn, så gleder vi oss til å starte med blanke ark og begynne arbeidet med neste års festival. For våret 2022 har vi håp om og troa på at muligheten for at vi er over i en ny normal. Neste år retter vi blikket mot Storbritannia og vi kommer til å utforske både litteratur og samfunnsspørsmål i dette nabolandet som er betyr så mye for oss nordmenn, sier Marit Borkenhagen.
