Den kommer sent, men «Søstrene Lumiere» er kanskje den sterkeste barneromanen i 2022.
Året er snart omme, men én siste barneroman skulle Aschehoug utgi før vi vender snuten mot bokvåren: Catharina Wandrups debut Stjerner over Tivoli, første bok i serien Søstrene Lumière.
Med en originalitet og egenart som selv garvede forfattere kan slite med å oppnå i romanene sine, står Wandrups debut som en av de sterkeste barneromanene fra 2022.
Faerier i menneskeland
Prinsessene Liv, Klara og Hjertia Lumière bor med de andre faeriene i det magiske riket Lamèredi. Uten forvarsel bestemmer dronningen at jentene må sendes til menneskelandet Grim. Dette for å beskytte dem, sier hun. Men hvorfor sender moren deres dem til menneskeriket, hvor de hater faerier og de må skjule sine magiske Lumin-krefter?
Når ukene går, og ingen annen nyhet når søstrene enn den om foreldrenes død, forstår jentene at de må komme seg hjem på egenhånd. De legger ut på en strabasiøs ferd gjennom Grim, som er revet i filler av krigen til keiser Neon.
Hvem kan de stole på? Og rekker de å komme hjem, så ikke noen andre enn Liv blir kronet til ny dronning?
Nydelig skildret søsterforhold
Wandrup beveger seg i et sjangerterritorium hvor det er utgitt enormt mange gode bøker de siste ti årene. Den konkurransen takler hun.
Catharina Wandrup:Stjerner over Tivoli
Barn og ungdom
Aschehoug
369 sider
Stjerner over Tivoli er uforutsigbar, med en nerve som aldri slipper taket, og med spesielt fine og dynamiske karakterer.
Søstrene, som umiddelbart minnet meg om Despicable Me, er Liv, den eldste og fornuftige, Klara, den mellomste og ville – og Hjertia, den yngste og søte.
Søsterforholdet er nydelig skildret, og handlingen fortelles gjennom Livs synsvinkel – hvordan hun tynges med ansvaret som eldst og forventninger til rollen som kronprinsesse, men også hvordan hun er en livredd, foreldreløs jente, som trenger rettledning og støtte.
Søstrene har individuelle magiske krefter, kalt Lumin. Liv kontrollerer botanikk, og benytter seg ofte av blomsteranalogier for å beskrive menneskene rundt henne – det er et virkningsfullt og godt litterært grep:
«Smilet minnet Li om en liljekonvall. De små klokkeformede blomstene var vakre, men Liv visste at de egentlig var giftige».
Uhyggelig aktuell
For å beskrive bokens stemning, la meg forsøke en sammenlikning med andre kjente univers: Det er Peter Pan som møter Handmaid’s tale, møter Hunger Games – med et lite frankofilt dryss.
Selv om det neppe har vært intensjonen, er også Stjerner over Tivoli blitt gjort uhyggelig aktuell etter Russlands invasjon av Ukraina. Barn på flukt og krig blir sterkt skildret av Wandrup – og viser hvordan selv de mest privilegerte plutselig kan befinne seg på bar bakke i en konflikt.
Det eneste jeg har å utsette på denne utgivelsen, er lanseringstidspunktet. I en allerede sterk barnebokhøst, er det litt underlig å lempe Søstrene Lumière ut i bokhandel midt i julesalget. Barneromanen kunne med fordel hatt lansering til våren, hvor den virkelig kunne fått skinne – og gjort det vel så godt i neste års julesalg.
En gave som vil fortsette å gi
Stjerner over Tivoli er en knakende god debut. Søstrene Lumiere kommer sent, men godt – som en julegave til alle bokslukerne. Og dette er bare begynnelsen, etter som den er første bok i en planlagt serie.
