Enn om vi asfalterte flagget

Lyrisk: Tronsmo. Den lille, store bokhandelen.

Nydelig påskevær i store deler av landet. Det spirer og det gror, men føreforholdene er likevel strålende på fjellet. Kanskje ikke så lyrisk å måtte snakke om penger.

Det er godt med bokhandlere i Norge, men alarmerende få frittstående og uavhengige. En av de siste og kanskje den viktigste er Tronsmo i Oslo. Denne uken har bokhandelen fått varsel om utkastelse. Eiendomsbaronen vil rive bygget og bygge nytt for å øke lønnsomheten. Hvem eiendomsbaronen er? Jo, det er Entra Eiendom, et selskap vi tidligere kjente som «Statsbygg» (kontorbyggvirksomheten som ble skilt ut i 2000) og hvor Nærings og fiskeridepartementet (sic) sammen med Folketrygdfondet eier godt over 50 prosent av aksjene.

Reaksjonen har ikke uteblitt. I Dagbladet beskriver Fredrik Wandrup Tronsmo som et intellektuelt vannhull i en ørken av uforstand og Hege Ulstein i Dagsavisen minnes sitt første møte med Tronsmo i en vakker og slående epistel. Tronsmo karakteriserer hun som en bedrift der forretningsideen er noe så gammelmodig som «fagkunnskap, entusiasme og kjærlighet til kundene. Ikke sjokktilbud, mersalg og aksjeutbytte».

 

Vold-Jan-Erik_Foto-Ulla-Montan600x455
Jan Erik Vold (Foto: Ulla Montan / Gyldendal Norsk forlag)

Strømmetjenesten TIDAL har laget en spilleliste: «Blues for Tronsmo». Til denne heter det: Dette er vår lille hyllest til Tronsmo, et forsøk i spillelisteform på å gjenspeile stedets kulturelle rikdom med musikk som favner like bredt. Her er låter inspirert av litteratur, Oslosanger, beatpoesi og poetisk rock i en ganske anarkistisk miks om hverandre – litt som følelsen av å gå inn dørene på Tronsmo.

Fra Tidal-listen velger vi Jan Erik Vold. Diktet er fra 1989, men dessverre like aktuelt. – Det er fortsatt fullt mulig å spare seg til fant. Fra samme samling kunne vi ha valgt diktet Enn om vi asfalterte flagget?. Men det blir altså dette.

 

VET OSLO BYRÅD HVA EN SPADE ER?

 

Vet Oslo Byråd hva en spade er? en spade med håndtak, skaft

og spablad? Er det et ord

man vrir og vrenger på, til det blir

 

en dapse? Er det et greip onkel Skrue i bingen sin

går rundt og vender

skillinger med? Er det et redskap

man kan stikke i jorda

 

og lukte hvor man er? Nei, det er fingern

det, Svelland! Lukter

det ingenting, sier du? Så er det fordi

fingern har havna

 

i mynt. Hører du

ingenting, Tetzschner? Så er det fordi klingende mynt

er omgjort til seddelbunter, tallkolonner. Høyre

vil spare Oslos skattebetalere

 

for én million kroner, står det

i avisen, ved å legge ned feriekoloniene på Hudøy. Det

er ikke å spare, Syse! Det er

å stjele fra slike som ikke har råd

 

til hytte ved sjøen. Høyre, AP og Kristelig Folkeparti

vedtar å overføre 48 skattemillioner

til Kreditkassen, til dekning av bankens tvilsomme

Dittenkvartal-transaksjoner

 

står det i avisen. Det er ikke sosialisme, Rune

Gerhardsen! Det er ikke kristendom

heller, Kjell Magne Bondevik! Jesus tegnet en fisk

i sanden – så gikk han og veltet

 

pengevekslernes bord, med en spade?

kan noen forklare Byrådet hva dét er. Vi som vokste opp

i denna byen fikk vite det

ved å sette slagstøvvern på spabladet

 

og tråkke til – herlige rabarbraer

kom opp, før sommeren, syrlige i smaken.

Jorda var svart. Meitemark

krøp omkring. Hvem kan telle alle gråpærer

 

som har funnet veien ned gapet på byens elleveåringer

siden 1909, da Kristiania Formannskap

bevilget penger til Geitmyra skolehagefelt

for Møllergata, Grünerløkka, Foss, Bolteløkka, Lilleborg

 

og Sagene skoler? År 1989

går Byutviklingsavdelingen inn for

å selge tomt og avhende spader – man utber seg

følgelig en verdiestimering. Da vil byen

 

– heter det – 1) spare 2,8 mill. kr. årlig

i driftsutgifter, 2) penger komme inn ved kontantsalg

til en bykasse i underskudd. Dette

er ikke å spare, Gro Harlem Brundtland! Det er å stæla

 

fra byonga en mulighet til å finne ut

hva en spade er. For egentlig, sier rektor Løvold

ved Oslo kommunale skolehager, pålagt å telle opp hakker,

skyfler og trillebører

 

er dette tiden til å så

stemorsblomster, purre og løk. Samt ta stiklinger av fuksia.

Og der oppe på haugen, sier Løvold og peker, der bygger vi

en scene og feirer de folkevalgtes fremsynthet

 

for 80 år siden. For ungene mine, de hverken

stjeler eller begår fanteri – de kan du skrive opp

i bladet ditt. Tvertimot, de er stolte

av det de gjør!

 

————-

Jan Erik Vold, fra diktsamlingen Elg, (Gyldendal, 1989)

 

tronsmo

 

 

0 Delinger