Endelig til topps

Hun har vært finalist i Diktkammeret mange ganger, under det produktive nicket Tale-rør, og etter at maifinalen ble offentliggjort, regnet hun med at det ble med det også denne gangen. Men juryen kåret juryen Lise-Marte Vikse Kallåk til månedens poet.

– Overraskelsen var stor! Det ble et aldri så lite gledeshvin i stua, forteller maipoeten.

Diktet hun går til topps med, bærer tittelen ”Han ville stanse”. Det går slik:

Han ville stanse

Han ville stanse men då han oppdaga deg ved sida
av henne forsvann han inn i det bleike lyset frå
kjeglene som fanga han stolpe for stolpe. Ein gong
landa skuggar i kvar sprekk, det kom ikkje
løvetann opp, ho var eit rosa barn, eit barn med
veksesmerter i kvart eit steg

Tale-rør

Pronomenlek

– Diktet er et resultat av en utekveld på byen. Jeg hadde vært på en krimkveld hvor fem forfattere ble bokbadet. Da jeg gikk hjemover, var det en observasjon som satte diktet i gang. Det kom ganske kjapt, forteller poeten.

 – Hvordan jobbet du med rollebesetningen i dette perspektivrike diktet, det vil si hvilke karakterer som skulle få være ’du’, ’han’ og ’hun’?

– I og med at det er tre ulike karakterer i diktet, måtte det komme tydelig fram hvem som var hvem. Først ble det to ”hanner”, men jeg så kjapt at det ikke fungerte, et ’du’ måtte inn.

– Tror du diktet kunne blitt tolket annerledes om du hadde byttet om på pronomenene, eller gitt noen av karakterene navn?

– Jeg tror ikke jeg kunne hatt navn på karakterene. En forbinder jo noe med et navn – en person man kjenner, eller vet hvem er – som muligens ville kommet i veien for opplevelsen av diktet.

– Og hvor er ’jeg’-et plassert – som den altseende, og/eller som diktets kjerne?

– Pronomenene kunne absolutt ha blitt byttet om, jeg kunne for eksempel skrevet ’eg’ i stedet for ’ho’, som er diktets kjerne. Da ville hun samtidig blitt altseende. Nå er det en allvitende forteller, som ser ’ho’ utenfra, det skapes avstand. Hadde jeg byttet om på ’du’ og ’han’, ville nok personene endret karakter og diktet blitt tolket annerledes, ja.

En god skole

Lise-Marte har skrevet dikt i ni år, etter at hun i 2008 oppdaget Diktkammeret ved en tilfeldighet.

–  Diktkammeret har vært en god skole, med rause poeter som har bidratt med kommentarer og innspill sammen med diktlærer Helge Torvund. Det har inspirert til videre skriving.

I 2015 ga hun ut diktsamlingen Månen landa i natt. Og det var en ny opplvelse

– Det var stort! Med utgivelsen fikk jeg delta med opplesninger på flere litteraturfestivaler, der jeg møtte andre skrivende. Det ble mange berikende og fine opplevelser med nye bekjentskaper.

– Hva tenker du om framtidig skriving?

– Jeg har skrevet kontrakt med et forlag, så det kommer ut en ny diktsamling i 2018. Jeg har lyst å satse på skjønnlitterær skriving framover, sier Lise-Marte, som ved siden av skrivingen er frilansjournalist.

– Etter å ha jobbet som lærer i ungdomsskolen i 15 år, fikk jeg prøve meg som journalist i Haugesunds Avis. Jeg lærte utrolig mye av dyktige kolleger, og fikk innblikk i det som rører seg i regionen. Jeg frilanset for avisa i ni år, samtidig som jeg tok oppdrag for fagblader, blant annet Utdanning og Kunst for Alle. Når du jobber i avis må du dekke mange ulike saker innenfor ulike felt, så jeg var en allround-journalist.

– Å være journalist har vært en avstikker på veien, en måte å få jobbe med tekst på i hverdagen. Dette høres ambisiøst ut, men noe må man jo ha å strekke seg mot selv når man er 54 år.

– Jobber du også i andre litterære sjangere?

– Ja, jeg har et romanmanus som jeg skriver på nå og da.

Et indre trykk

– Hva betyr skrivingen for deg?

– Veldig mye. Det er et indre trykk, men også en måte å dele opplevelser, en stemning, eller observasjon på, som forhåpentligvis har en undertekst. Og ikke minst gir skrivingen meg stor glede og tilfredshet.

Og etter ni år som poet, er ringen også sluttet i Diktkammeret, med utmerkelsen som månedens poet. Vi gratulerer! Og både håper og tror at fortsettelse vil følge.

Gåtefulle fragment

Her er juryens begrunnelse:

Månadens dikt opnar for ei lang rekkje spørsmål, og det er ein styrke at desse ikkje får svar. Ein vits mister krafta når den må forklarast. Metaforar og symbol gjer òg det.
I desse seks linjene i ”Han ville stanse” får me levert fleire gåtefulle og uoversiktleg situasjonsfragment. Bare tittelen snakkar på ein måte om to situasjonar, den som var ønska (av han) og den som vart. ”Han ville stanse men då …” Ei av mange tolkingar kan vera slik:

’Han’ ville stanse for å møte ’deg’, men så hadde du ’henne’ med, og då vart han usikker og gjorde seg usynleg. Når me har lese heile diktet, veit me knapt meir om ’deg’, men me veit litt meir om ’han’ og ’henne’. Han forsvann inn i det bleike lyset, og ho var eit rosa barn med veksesmerter i kvart steg. Ein førebels utgang på diktet kan altså vera at eit mogleg møte ikkje vart noko av (denne gongen) på grunn av eit barn. Eit ikkje heilt enkelt barn.

Når løvetann og barn er nemnde saman slik, vil ein lett kunne tenkja på såkalla ”løvetannbarn”, barn som veks opp og fram på trass av harde vilkår. Men i dette diktet står det: ”det kom ikkje løvetann opp”. Diktet handlar i ei slik lesing om spenninga mellom det som er mogleg, og det som vert eller ikkje vert noko av. Om dei små observasjonane som endrar hendingsforløpet. Om den som kan velgja å bli borte, og om den som vert verande med barnet.  Om skuggane som fell og om det krevjande i å veksa og bli den ein blir.

For juryen,
Helge Torvund

I juryen sat denne gongen òg Hilde Susan Jægtnes og Maria Børja.

Diktkammeret

Diktkammeret har sidan 2001 vore eit forum for dikt. Det er ope kvar dag, heile døgnet. Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet.
Fram til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet. No lever Diktkammeret som ein sjølvstendig nettstad på Diktkammeret.no.
Meir enn 40 poetar har debutert som forfattar etter å ha starta skrivinga på Diktkammeret. Det har òg vore publisert fleire diktkammerbøker, sist jubileumsutgåva Å våga seg ut i ord på Samlaget i 2011.

God skriving! Og hugs at Diktkammeret er ope kvar dag, heile døgnet.


(Forfatterfoto: Guro Waksvik)