- Etter "Dager i stillhetens historie" slapp jeg å forsvare at jeg er forfatter, jeg opplevde glede i å bli tatt på alvor, forteller Merethe Lindstrøm.
Dager i stillhetens historie fra 2011 ble Merethe Lindstrøms endelige gjennombrudd, også internasjonalt. Da var det gått 28 år siden debuten.
Merethe Lindstrøm (f. 1963) debuterte som forfatter allerede i 1983 med novellesamlingen Sexorcisten og andre fortellinger. Deretter har det blitt ytterligere fem novellesamlinger og åtte romaner. Bøkene hennes har jevnt over fått god mottakelse og interessen for forfatterskapet har lenge vært på stigende kurs. Hun regnes i dag som en av de viktigste samtidsforfatterne i Norge.
«Tvilens forfatter»
Hun er blitt kalt en tvilens forfatter, en som urovekkende presist skildrer menneskets innerste smertepunkter. I denne ukas BokPod-intervju med Hallgeir Opedal snakker Merethe Lindstrøm om rotløs barndom, kunstnerfamilien, høy musikk, tinnitus, Fra vinterarkivene og om hvorfor hun nå bor i England.
For Dager i stillhetens historie (Aschehoug, 2011) mottok hun både Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris for romanen.
-Etter den slapp jeg å forsvare at jeg er forfatter, jeg opplevde glede i å bli tatt på alvor. Det åpnet seg mye for meg, sier Merethe Lindstrøm.
(Foto: André Løyning)
Har en sjenanse
Den siste og dypt personlige romanen Fra vinterarkivene (Forlaget Oktober) er Lindstrøms åttende:
– Jeg skriver om Mats og Merethe, men det er en roman. Når man skriver, skriver man én versjon, det finnes mange. Jeg tenker aldri på det som brutalt, som noe vondt. Det er en form for dissekering, bruke språket og gå inn i det. Jeg har aldri følt at det var for nært. Jeg kan skrive om veldig mye og stå for det, stå fram som meg, sier Lindstrøm. – Men å snakke om det etterpå, da har jeg lyst til å ta et skritt vekk. Jeg har en sjenanse for det.
Om å skrive
– Hva man ser på overflaten, sier ikke så mye om hvordan en person har det. Det er det som er utgangspunkt i mye av det jeg skriver, at det ofte er så mye annet, forteller Lindstrøm i BokPod-intervjuet.
Hun medgir at hun nok ikke er blant dem som verdsetter innspill fra forlagsredaktører høyest:
– Jeg leverer ferdig manus, er redd for mye innblanding. Noen forfattere synes det er veldig bra, jeg synes det er ubehagelig
Var en outsider
– Jeg byttet skole hvert år, jeg flyttet rundt med mor. Det fine med det, er at jeg kom inn i mange forskjellige miljøer. Jeg ble vant til å se: hvor har jeg kommet, hvordan skal jeg passe inn. Da skjønner man at det kanskje nesten er umulig å passe inn, og at man får en sånn outsider-posisjon. Det er bra for en forfatter, sier Merethe Lindstrøm. – Jeg var isolert, hadde ikke så mange venner og leste bestandig. Jeg leste meg nesten litt ferdig. Da jeg var 19 og dro fra Bergen, følte jeg en frihetsfølelse, nå skulle jeg gjøre noe annet enn å lese.
