Lyrisk: Fra Cecilie Løveids Brage-pris nominerte "Vandreutstillinger".
Ikke mange forunt å bli nominert til Brage-pris, før boka er utkommet. Dette kunststykket av en god start greide Kolon Forlag i år å få til for Cecilie Løveids siste diktsamling Vandreutstillinger, ei bok som først er i bokhandelen i morgen.
Det er lett å bli bergtatt av Cecilie Løveid. En lavmælt tilstedeværelse, selv om temaene kan være vanskelige og komplekse. Som i årets bok. Løveid assosierer aldeles fritt og individualistisk, men som leser kjenner man likevel hele tiden et sterkt ønske om dialog. Nesten som kommunikasjonen man får med scenen, sitter man i teateret. For teaterscenen ligger Løveid nært. I år fikk hun for andre gang Ibsen-prisen. Denne gang sammen med Tore Vagn Lid for teaterstykket Vår ære/vår makt – om Nordahl Grieg.
Årets diktsamling kretser rundt møtet med ulike kunstnere og kunstverk. Diktene i Vandreutstillinger omtaler kunstnere og forfattere som Andy Warhol, William Turner, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramović og Jan Groth. Bare for å ha nevnt noen av de meste kjente.
I begrunnelsen for Brage-pris nomineringen skriver juryen blant annet: Målet med samlinga er ikkje berre å skildre store verk, men å vekkje eksistensiell undring hjå lesaren, og det skjer på ein underfundig og fabulerande måte. Djupt eksistensielt alvor blir avløyst av små, effektivt avvæpnande blikk eller grep. (…) Enkeltdikta er direkte og slåande, medan samlinga som heilskap er gjennomkomponert som eit teaterstykke i tre delar.
«Teaterstykke» også her. Fra samlingen henter vi denne søndagens dikt, igjen med gjenklanger fra teateret.
Vandreutstillinger blir en sterk utfordrer til Brage-prisen for lyrikk.
EN UNNSKYLDENDE LYKKE
Lisbeth Bodd (1958–2014) og Verdensteatret
Lisbeth Bodd, jeg sørger deg.
Alt fikk du til. Alt fikk du til som du ville ha det,
eller det motsatte.
Når du sa: Jeg vil ha snø på gassverkstomten,
fikk vi regn og slaps.
Når du sa: musikk! fikk du opptak av mitraljøser fra Beirut
av komponisten.
Når du sa: nei! og fant en tusener år gammel bryllupslåt.
Det passet bedre i Verdensteatret.
Alt du ønsket deg, fikk du, Lisbeth. Eller det motsatte.
Mørke når du sa lys, krig når du sa fred,
død når du sa hjem,
reise når du sa slutte å reise!
Neste år i Jerusalem
En unnskyldende lykke over leppene dine
røde
sigarett
en stor suppegryte til alle
dråpe under nesen
i et opptinet fryselager på
Bontelabo, det betyr vandring over myr, sa du, med
begeistring.
Portugisisk, sa du, og hele Europas historie var
rent gjennom deg.
Og de øynene.
Lisbeth Bodd, jeg sørger deg.
Cecilie Løveid, Vandreutstillinger (Kolon Forlag, 2017)
