En uhyggelig aktuell debut

Kira Jarmysj: Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3

Debutromanen til russiske Kira Jarmysj, Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 (Oversetter: Hege Susanne Bergan, Cappelen Damm) er nå ute på på norsk, og for å sitere Marta Norheim i NRK er det «ei utgjeving som har fått ein uhyggeleg aktualitet», eller som Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen formulerte det: «noen bøker har bedre timing enn andre». Jarmysj var pressesekretæren til opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj som nå sitter fengslet. Carina Elisabeth Beddari i Morgenbladet (bak betalingsmur) skriver at det nok er grunnen til at romanen er oversatt, for hun synes romanen er «for svak rent litterært». Uansett, Jarmysj har selv sittet i fengsel flere ganger, og som bokas tittel antyder foregår handlingen i Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 bak murene. I fengselet møter hovedpersonen ulike kvinneskjebner. Sett med norske øyne har få av dem egentlig gjort noen alvorlige forbrytelser. Det er blant annet dette som gjør boka interessant for nettopp norske lesere, mener anmelderne. «Streit realisme hadde holdt, fra et land der virkeligheten kan være utrolig nok for en norsk leser», skriver Sandve når hun kritiserer en av romanens skildringer av hovedpersonens hallusinasjoner.

Andrea Abreu: Skydekke

Romanen Skydekke (Øyunn Rishøi Hedemann, Aschehoug) har vekket vidt forskjellige følelser hos anmelderne. Romanen handler om to venninner som vokser opp på øya Tenerife. Handlingen foregår over én sommer da jentene er «i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie», som bokas baksidetekst forteller. Jenny Moi Vindegg i Vinduet skrev: «Å følge [jentene] følge hverandre er til å bli både oppriktig rørt og opprørt av», mens romanen fikk Joakim Tjøstheim i Dagbladet til å le, ja, han kunne faktisk ikke huske «å ha ledd og skreket så høyt av ei bok før».

Virginie Despentes: King Kong-teori

I Norge kjenner vi Virginie Despentes kanskje best som forfatter av Vernon Subutex-trilogien, der vi fikk følge ulike personer fra den franske undergrunnskulturen. Nå har Despentes’ feministiske manifest King Kong-teori (Gøril Eldøen, Gyldendal) blitt oversatt til norsk, 16 år etter at det ble skrevet. Som flere av anmelderne påpeker har mye skjedd siden 2006 (#metoo, blant annet) og ikke alt innholdet virker like relevant lenger, rett og slett litt «utdatert» som Sindre Hovdenakk i VG skriver. Men det står ikke i veien for at manifestet er god lesning. Boken er fortsatt både «sterk og provoserende», ifølge Hovdenakk, og dessuten «en jubel å lese, uforferdet og røff som den er» ifølge Anne Cathrine Straume i NRK.

Sara Johnsen: Til Dansing Boy

De fleste av oss husker vel filmen Upperdog fra 2009. Filmen ble nominert til Nordisk råds filmpris, fikk fire priser fra Kanonprisen, og fem Amandapriser, blant annet for beste regi, og den hadde Sara Johnsen, i tillegg skrev hun manuset. Nå har Johnsen også skrevet bok. Til Dancing Boy (Gyldendal) handler om Lizz og Boje som driver klinikken Pure Pleasure der kundene kan få orgasme ved hjelp av spesialtilpassede programmer. «Et skremmende, men også svært fascinerende univers å befinne seg i», skriver VGs anmelder Oda Faremo Lindholm.

Michel Houellebecq: tilintetgjøre

«Jeg tror ikke Michel Houellebecq er i stand til å skrive en kjedelig bok», skriver NRKs anmelder Jonas Hansen Meyer om den nye boka til franske Michel Houellebecq. Meyer, som skriver anmeldelsen under den friske tittelen «Døden er en hore», mener den nye boka, tilintetgjøre (Tom Lotherington, Cappelen Damm) er nok et eksempel på Houellebecqs genierklæring. Boka som forlaget omtaler som en samfunnsroman forkledd som en politisk thriller som etterhvert utvikler seg til en håpefull kjærlighetsroman, handler om finansministerens nærmeste medarbeider som kort tid før valget, bevitner halshogging av finansministeren.

Kjersti Halvorsen: Det er jeg som kan hjelpe deg

I 2019 kom debutromanen til Kjersti Halvorsen, Ida tar ansvar, og omtrent samtidig som TV-serien av boka ble sluppet på Viaplay, kom også andreboka, Det er jeg som kan hjelpe deg, ut på Cappelen Damm. «Wow, som Kjersti Halvorsen kan dikte og skrive», skriver Trine Saugestad Hatlen i VG og kaller boka «en imponerende andrebok». Romanen handler om psykologen Edvin som sammen med kona har kjøpt nytt hus mens de venter på sin førstefødte. Men Edvin blir som en tolvåring igjen da mobberen fra barndommen plutselig dukker opp – som pasient på rusavdelingen han jobber på.

Andrew Matheson: The Hollywood Brats – Den katastrofale historien om det største bandet du aldri har hørt om

En av de aller mest underholdende, med side etter side med morsomme formuleringer, bisarre anekdoter og utsøkte fornærmelser, er Klassekampens oppsummering av denne musikkbiografien. Og for de som ikke kjenner The Hollywood Brats (Thor Arvid Dyrerud, Press) så herjet bandet altså i London i første halvdel av 1970-tallet, med forfatter Matheson som frontmann – og med Stein Groven alias Casino Steel som et av de øvrige medlemmene. I boka forteller Matheson om hvordan dette rockeeventyret utspilte seg og om hvordan suksessen ble revet fra dem gjennom en serie uheldige omstendigheter, noe som blant mye annet involverte den engelske mafiaen. «Du kommer til å føle behov for en dusj etter lesing, men du verden så underholdende. Akkurat som rocken selv!», konkluderer Dagens Næringsliv.

Helle Helle: Bob

«Få kan som Helle Helle skrive om ingenting og få det til å bli mye. Bob (Trude Marstein, Oktober) er et utmerket eksempel på dette», skrev BOK365s anmelder om den danske forfatterens nye roman. I boka får vi følge Bob gjennom noen måneder på 1980-tallet. Dit har han flyttet sammen med kjæresten, som fungerer som bokas navnløse og allvitende fortellerstemme. Gjennom henne får vi bli med på hans vandringer rundt om i København, mens hun går inn og ut av Bob og leser hans tanker og skildrer hans liv. Noen få ganger bruker hun et «vi», men for det aller meste er det som om hun skriver seg ut av historien. Fortellingen om Bob og hans navnløse kjæreste er fortellingen om noe som var, noe som glapp. Ensomheten er til å ta og føle på, og under murrer desperasjonen. Det er sårt, og mens vi grunner over hvilke valg Bob skal ta, kan vi nyte Helle Helles presise språk.

Claudia Durastanti: Fremmede jeg kjenner

«Denne boka er ikke noe hva som helst. Den er mer enn vel verdt tiden den tar å lese.» konkluderer Dagbladets Jon Rognlien sin anmeldelse av den essayistiske romanen Fremmede jeg kjenner (John Grande, Gyldendal). Boka sentrerer rundt Claudia. Hun og broren vokser opp med døve foreldre som bruker sitt eget turbulente forhold til å skjerme seg mot verden utenfor. Da foreldrene skiller seg, vokser Claudia opp dels i en søritaliensk landsby, dels i Brooklyn. Som voksen fortsetter hun å flytte rundt, men overalt opplever hun den samme følelsen av fremmedgjøring og hjemløshet. Gjennom bøker, reising, punkmusikk, vennskap og kjærlighet søker Claudia å skape sin egen fortelling om hvor hun kommer fra og hvem hun er. Og denne fortellingen skaper Claudia så overbevisende at Frank Rossavik i Aftenposten karakteriserer romanen som «Forrykende og elegant».

Åsa Larsson: Fedrenes misgjerninger

«Dukker det opp en bedre krimbok på norsk i 2022 vil jeg bli svært overrasket» skriver Ole Jacob Hoel i Adresseavisen om Fedrenes misgjerninger (Kari Bolstad, Gyldendal). Så ble da også Åsa Larssons krimbok kåret til årets beste i Sverige i fjor. Fedrenes misgjerninger er Larssons sjette og visstnok siste krimroman med statsadvokat Rebecka Martinson på Kiruna politistasjon i hovedrollen. Der er hun så nedlesset av papirarbeid, at hun gladelig svarer ja da rettslegen Lars Pohjanen ber om hjelp til å etterforske et gammelt drap. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i 30 år. I etterforskningen spinnes et vev av en fortelling som rommer både uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet. «En klassisk og engasjerende fortelling om skyld, svik og hevn», sammenfatter VGs anmelder Sindre Hovdenakk før han konkluderer med at Åsa Larsson byr på «kriminell kvalitet hele veien».