En times uro  

Hva har økonomisk krise, krig, flyktninger og snømangel til felles? Mye.  

Siste sjanse for Oslo å arrangere vinter-OL er i 2022, ifølge forfatter Espen Stueland. Etter det kommer det ikke flere snøvintrer i lavlandet.

 

Stueland deler scene med tre forfatterkolleger på Litteraturhuset i Bergen. Alle fire har rykende ferske bøker på samvittigheten. De deltar under sakprosafestivalen ”Verden i Bergen”. Fra scenen lørdag er det NRK-veteranen Tomm Kristiansen som leder samtalen.

 

– Vidt forskjellige bøker med vidt forskjellige temaer, sier Kristiansen, og fortsetter:

 

– Men alt henger jo som kjent sammen.

 

Bøker om verden

Ellen Engelstad kommer snart  med boken Syriza, om det venstreorienterte partiet som kom til makten i Hellas. Simen Ekern er ute med boken Europeere. TV 2 journalist Fredrik Græsvik med boka Evig krig og allerede nevnte Stueland skriver om klimakrisen i essayform.

 

Terror, flyktninger, migrasjon, økonomisk kollaps, krig og klimakrise. I utgangspunktet lite lystige temaer, men likevel full sal med et interessert og lyttende publikum.  Tomm Kristiansen klarer å knytte de ulike temaene sammen til en god samtale fra scenen.

 

Snøen forsvinner

Det er snart klimatoppmøte i Paris. Snøen, julenisser og den typisk norske vinteren er snart er en saga blott, hvis ikke noe gjøres raskt. Den globale oppvarmingen er årsaken.

 

– Hvis snøen forsvinner, er den norske identiteten i fare. Det blir jo bare trist, sier Stueland.

 

I den kommende essaysamlingen 700-årsflommen tar han opp en rekke spørsmål om klimaendringene. Ifølge forfatteren er antall døgn det snør i Nordmarka drastisk synkende. I perioden fra 1960 frem til midten av 90-tallet var det registrert 54 snødøgn  fra Wyllerløypa, innover Sørkedalen og til Holmenkollen.

 

De siste årene er det registrert bare fire døgn med naturlig snøproduksjon. Det viser statistikken over antall snødager.

 

I tillegg skaper ekstremvær såkalte klimaflyktninger, også i Norge. Stueland fulgte med da store deler av Vestlandet ble rammet av flom i fjor.

 

Klimaflyktning fra Odda

– Det var da jeg så et fantastisk intervju med en kar fra Odda som står litt ovenfor Opo-elven. Fra elvebredden raser det ut store flak av grus under intervjuet. Så peker han og sier: ”Der bodde jeg i går”. Han rakk å hente ut noen få eiendeler før hele huset tippet ut i elven og forsvant. Han ble plutselig en klimaemigrant som må finne et nytt og tryggere sted å bo, sier Stueland og fortsetter:

Du kan se intervjuet her.

 

– Nå utarbeider vi flomkart for å  hindre folk å bosette seg i områder med fare for flom. Vi har dårlig tid, skal vi unngå klimakatastrofen. Endringen som skjer nå, slår ikke ut før om mange år. Det er derfor det er så viktig med forpliktende  klimaavtaler.

 

En barnehånd

Også konfliktene i Midøsten skaper flyktninger. Evig krig er en pessimistisk bok fra TV 2s mangeårige utenriksjournalist Fredrik Græsvik.

 

– Blir det noen gang fred mellom israelere og palestinere?

 

– Jeg har ingen tro på det. Men det er mulig. Løsningen er at Israel utsettes for sterkt internasjonalt press om å forhandle, spesielt fra USA.

 

Boken forteller om journalistens personlige møter og opplevelser under konflikten de siste 20 årene.

 

– De som tror verden går fremover, de har ikke vært i Gaza, sier han og er tilbake i 1994 etter Oslo-avtalen:

 

– Det var stor jubel på Gaza og palestinerne trodde på friheten, med sånn ble det ikke.

 

Blodig virkelighet

Volden har radikalisert jøder og palestinere til å bli stadig mer uforsonlige, ifølge forfatteren.

 

I boken forteller han om to gutter på 10 og 12 år på Gaza sommeren 2014. Hele familien hadde flyttet inn i bestemorens hus øst for Gaza by, nær grensen til Israel. På krigens tredje dag skjer det:

 

– De to guttene, Amir og Mohammed, får penger av bestemor for å kjøpe melk i butikken et par hus unna. Et israelsk F 16-fly  skyter en rakett. Ved krateret finner slektningene en avrevet barnehånd. Den er ennå varm. I hånden ligger pengene som skulle brukes til å kjøpe melk. Da jeg intervjuet bestemoren, var det vanskelig å få en sammenhengende historie fordi hun gråt så intenst, forteller Græsvik.

 

– I Israel på 90-tallet torde mange knapt å bevege seg ute på grunn av Hamas bomber på offentlige transportmidler. Dette har radikalisert israelerne i sitt hat mot palestinerne, og den som har tjent på frykten er statsminister Benjamin Netanyahu, sier Græsvik.

 

DSC_5086

 

Myter om Hellas

Fra Græsviks Midtøsten, over Middelhavet og til Hellas kommer flyktningene som ikke drukner på veien. På Lesbos er det ikke plass til flere graver på grunn av alle de døde. Europas konkursbo har fått flyktningkrisen i fanget.

 

– Er grekerne Europas barn som vi bør passe på? spør Kristiansen.

 

– Nei, det tro jeg ikke, sier Ellen Engelstad, som snart er aktuell med boken ”Syriza”, om det venstreorienterte partiet som kom til makten i Hellas.

 

Boken er fortellingen om hvordan partiet fikk folkelig oppslutning og vant makten i Hellas. Og det i et Europa som ellers er preget av høyrepartier og høyrepopulisme.

 

Landet har ikke mulighet til å håndterer den enorme flyktningkrisen.

 

– Etter at Syriza kom til makten la regjeringen ned de store leirene og lot flyktningene passere til andre europeiske land, sier Engelstad.

 

Konkursboet Hellas må også EU ta sin del av skylden for, mener forfatteren.

 

– Da det store underskuddet i det greske statsøkonomien ble kjent , var medisinen til EU nye og store lån. Vi må ikke glemme at det var nettopp store banker i EU som kastet lån etter Helles i tidligere tider fordi de hadde kapital som skulle settes i omløp, sier hun.

 

Italia ble ikke totalitært

I Simen Ekerns bok Europeere er vi og våre naboer temaet.

 

– Hadde du begynt på boken i dag,  hadde du skrevet det samme i lys av de endringene vi har sett i det siste?

 

– Veldig mye av det som har skjedd nylig,  er en del av boka. Jeg tar utgangspunkt i den økonomiske krisen. Den politiske krisen i etterkant kommer som en konsekvens, sier Ekern fra scenen.

 

Han bor for tiden i Italia. Mange italieneren trekker paralleller til det som skjedde på 70-tallet med dagens situasjon i Europa. På 70-tallet var det kald krig med Sovjet som den store fienden, og Italia ble rammet av en terrorbølge. I løpet av ti år ble 4-500 italienere drept og minst 3000 skadet etter aksjoner fra blant annet  Røde brigader.

 

– Italia ga ikke opp. Landet ble ikke et totalitært samfunn på grunn av terroren og den dramatiske tiden man levde i, sier han.

 

Ekren håper merkelapper som selvgode tyskere og late grekere forsvinner.

 

– Europa må satse på samarbeid, sier han og fortsetter:

 

– Jeg tror Europas framtid er avhengig av hvordan krisen møtes. Reagerer vi med nye og høyere murer?

 

Les også: Verden er i Bergen lørdag

 

 

0 Delinger