– Det utgis for mange bøker i løpet av et år til at alle kan få lik behandling og prioritering i butikk, sier Helén Foss.
– Det er nok å ta tak i for Konkurransetilsynet i bokbransjen, men Bokbasen og Mentor er ikke stedet å starte. Omtrent dette var budskapet i et innlegg fra forlagssjef Jan Mesicek på BOK365 i går. Han fremhevet at «noen få aktører kontrollerer mer eller mindre alle ledd i bransjen», og at småforlagene kan ha problemer med å slippe til i store bokhandlerkjeder.
Helén Foss er daglig leder for Fri Bokhandel – en frivillig sammenslutning av selveide bokhandlere – og er altså ikke blant de «hovedtiltalte» her. Men er slett ikke uten makt.
– Er kritikken fra Mesicek berettiget? Er det blitt vanskeligere for småforlagene å komme i dialog med dere?
– Jeg opplever ikke det. Vi har eget bokråd og vi deltar på bokrådet som Forleggerforeningen legger til rette for. Slik er det også med kjedene. Jeg tror også kjedenes egne bokråd er mer omfattende enn det vi har i Fri Bokhandel, sier Helén Foss.
Må gjøre egne vurderinger
Hun mener at det ikke er den første kontakten som er bøygen, men alt som deretter skal gjøres:
– Å komme i dialog er ikke utfordringen, men arbeidet i etterkant hos bokrådene er grundigere enn tidligere. Da tenker jeg på evalueringen av titlene, og hvor mange og hvilke titler vi kan presse gjennom systemet og fortsatt ha lønnsom drift. Sånn må vi tenke, og det er av og til en smertefull prosess. Det utgis for mange bøker i løpet av et år til at alle kan få lik behandling og prioritering i butikk, sier Helén Foss.
Hun fremhever at bokhandlerne er de nærmeste til å vurdere bokutgivelsenes kommersielle muligheter:
– Jeg tror bokhandlerne lettere ser om en tittel har «livets rett» i butikk enn det enkelte forlag selv kan se. Jeg skjønner at forleggere som har brukt må tid og ressurser kan bli skuffet når bokhandlerne ikke viser begeistring for en bok, men bokhandelen må selv kunne vurdere sine innkjøp, det er de som kjenner sine kunder.
Vurderes uavhengig
– Press på lønnsomhet gjør det vanskelig å ta inn titler fordi vi synes synd på forleggeren og alt arbeidet som ligger bak en utgivelse. Det tror jeg man var mer tilbøyelig til å gjøre før, sier Helén Foss, som ikke tror det foregår noen «diskriminering» av noen forlag:
– Slik jeg kjenner bokrådene hos kjedene, vurderes titlene uavhengig av hvilket forlag som står bak. Slik er det i hvert fall hos oss. Men godt samarbeid og effektive beslutningsprosesser hos forlagene spiller en viktig rolle for meg når jeg vurderer titler til katalog og ulike kampanjer. Slik er sikkert med kjedene også.
– Må være på ballen
– Hvordan kan dere bli bedre på å håndtere de mindre søsknene i forlagsflokken? Og hva bør de mindre forlagene tenke på i sin kommunikasjon med dere?
– Jeg føler ikke et ansvar for at alle forlag og utgivelser skal få plass i bokhandel. Til det er det for mange forlag og for mange bøker som muligens ikke burde vært utgitt. Jeg føler ansvar for å være tilgjengelig på mail og i bokrådene, men utover dette må vi selv få bestemme hvilke titler vi vil jobbe med sentralt. Jeg opplever at forlagene kommuniserer nokså ulikt. De er ulikt mye på hugget om man kan si det slik. Hverdagen er hektisk, og det tas kjappe avgjørelser. Man må være på ballen, effektiv og positiv. Det er det som skiller et forlag fra en samarbeidspartner der begge har som mål å selge flest mulig bøker. Et slikt godt samarbeid har ikke noen med størrelsen på forlaget å gjøre, det har med tittel, holdning til oss i Fri Bokhandel og kommunikasjon å gjøre, sier Helén Foss.
