Denne sjansen kommer kanskje aldri igjen: Tre forlagsredaktør-stillinger for norsk skjønnlitteratur utlyses samtidig. John Erik Riley (bildet) og Cappelen Damm har to av dem.
– Forrige gang fikk vi over 200 søkere, om jeg ikke husker feil, forteller Kari Marstein, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.
– Det vet vi faktisk ikke, svarer Cappelen Damms redaksjonssjef John Erik Riley, når vi spør ham om hvor mange søkere de regner med å få. – Vi lyser ikke ut slike stillinger særlig ofte. Dette er nok snakk om en sjelden mulighet.
Der har han definitivt et poeng. Kari Marstein istemmer: – Det er jo så sjelden slike stillinger utlyses.
Ettertraktede jobber
Akkurat nå er to av Norges største forlag på jakt etter redaktører for norsk skjønnlitteratur. Cappelen Damm skal endog styrke staben med to, Gyldendal skal ha én. Vi snakker om hva mange oppfatter som «Formel 1-redaktørjobbene» i forlagsbransjen, de som skal jobbe med noen av våre fremste forfattere, finne nye talenter og være med å forme fremtidens norske skjønnlitteratur.
Jobbmulighetene er sjeldne og ettertraktede. Dette er redaktørkrakker folk gjerne sitter på i flere tiår når man først har fått en slik posisjon. I Gyldendal skal man erstatte Oddvar Aurstad, som har hatt jobben i tredve år.
Redaktør-forfatter-forholdet blir gjerne så tett og tillitsfullt at hvis redaktøren bytter forlag, har tidvis forfatterne fulgt etter.
Jakten på den originale stemmen
Hva er det så de to forlagene er på leit etter? Stillingsannonser inneholder en raus smørbrødliste av ønskede egenskaper. Men hva er de aller viktigste?
– Evnen til å lese tekst og litterært landskap, svarer Kari Marstein. Hun leder en skjønnlitterær redaksjon i Gyldendal med etablerte forfatterprofiler som Herbjørg Wassmo, Tomas Espedal, Cecilie Enger, Levi Henriksen, Gunnar Staalesen og Jørn Lier Horst – og lovende debutanter, som Zeshan Shakar.
PÅ REDAKTØR-JAKT: Kari Marstein.
– Det viktigste for denne type redaktørstillinger er blikket for og gleden over å oppdage og bidra til å utvikle den gode teksten, den originale stemmen, sier John Erik Riley. Han skal ha tak i ikke bare én, men to nye redaktører. – Vi er opptatt av å videreutvikle redaksjonen og bygge opp et stjernelag, slik at vi sammen kan fortsette å utvikle den norske skjønnlitteraturen. Forleggeriet tar tid, og få ting krever så langsiktig og tålmodig arbeid som skjønnlitteraturen. Forfatterne skal kunne stole på at de blir lest velvillig, men også kritisk. Det er her redaktøren er sentral. Jeg er jo forfatter selv og vet hvor viktig redaktøren er underveis.
Fire forlag dominerer
De senere år har fire forlag dominert på denne areaen: Aschehoug, Oktober, Gyldendal og Cappelen Damm. Sammen har de 80 prosent av omsetningen av norsk skjønnlitteratur. Hvert av forlagene har sittet med rundt 20 prosent, pluss-minus noen prosentpoeng fra år til år, med Oktober som nummer 1 i fjor med en markedsandel på imponerende 25 prosent. Cappelen Damm har de siste tre årene klatret fra 9, via 15 til 19 prosent. Og det skal ikke stoppe der, skal vi tro forlaget i Akersgata. Konsernsjef Tom Harald Jenssens mantra er kort og godt at Cappelen Damm skal være best på alt.
– At konkurransen er stor forlag imellom er viktig og inspirerende. Visjonen til redaksjonen vår er ikke liten. Vi vil at våre utgivelser skal nå leserne her og nå. Men vi håper også at forfatterne skal prege litteraturhistorien, sier John Erik Riley.
– Vekst er så mangt
Cappelen Damm har markante forfatterprofiler som har vært med noen tiår og fremdeles gjør det veldig bra – som Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen og Vigdis Hjorth – i tillegg til en stor krimstall og et knippe lovende forfattere.
Riley er stolt over å ha den mangfoldige og gode forfatterstallen Cappelen Damm har i dag, men akter ikke å lå seg til ro med det:
– Nye stemmer skal også frem. Vi skal ikke røpe alle våre planer og strategier for BOK 365s lesere, men det at vi utlyser to, ikke en, redaktørstilling må forstås som en vilje til vekst innenfor norsk skjønnlitteratur, sier Riley, og legger til: – Men vekst er så mangt. Noen planter vokser frem veldig fort. Andre trenger tiår på å utvikle seg. Vi vil at redaksjonen skal være et hjem for alle forfattertyper, slik at de har anledning til å utvikle seg i det rette tempoet.
Allerede i bransjen?
– Jobber de dere er på jakt etter i forlagsbransjen i dag, eller er det også andre steder å lete og finne?
– Vedkommende gjør kanskje det … men det kan også hende at vedkommende foreløpig ikke jobber i bransjen! Man skal få sjansen til å bli forlagsredaktør, sier Kari Marstein.
– En god skjønnlitterær redaksjon består av et sammensatt team med folk som utfyller hverandre. I dette tilfellet henvender vi oss både til den nyutdannede litteraten og det erfarne bokmennesket, sier John Erik Riley. – Jeg vil tro vi får en del søknader fra erfarne mennesker i bransjen. Mye tyder på det. Men det kan helt sikkert dukke opp interessante søkere fra andre deler av kulturfeltet. En virkelig god og overbevisende søknad kan være veien inn. Derfor håper vi at mange mindre erfarne, men skarpe lesere også søker. Vi gleder oss uansett til å kaste oss over søknadsbunken.
(Foto Riley: Jørn H. Moen)
