Victoria Hislop ble verdenskjent med romanen "Øya" der hun forteller om behandlingen av spedalske på Kreta. Nå holder hun foredrag og samler inn penger til begrensning av sykdommen. I går besøkte hun Lepramuseet i Bergen.
Hvis du trodde lepra, eller spedalskhet, er utryddet, må du nok tro om igjen. Fremdeles smittes 300.000 mennesker årlig. Fullstendig unødvendig, skal vi tro den britiske suksessforfatteren Victoria Hislop.
Florerer fremdeles
Hislop fikk visshet om hva sykdommen innebar da hun arbeidet med Øya. Boken forteller om en koloni spedalske på Spinalonga på Kreta første halvdel av 1900-tallet, og ble en dundrende suksess. Og selv om hun ikke har skrevet direkte om sykdommen i senere bøker, er hun blitt en viktig del av et opplysningsprogram som skal begrense spredning av lepra, som altså fremdeles florerer i deler av verden. I går fikk hun omvisning på det vinterstengte Lepramuseet i Bergen, og BOK365 var med.
– Interessen for leprapasientenes kår begynte da jeg ferierte på Kreta og helt tilfeldig reiste ut til øya Spinalonga sammen med mange andre turister. Der skjønte jeg plutselig at alt jeg trodde jeg visste om sykdommen var helt feil, sier Victoria Hislop.
Øya
Så begynte hun å skrive på boken om Spinalonga, dit de spedalske i mange år ble sendt ut for å leve og til slutt dø. Øya er oversatt til 35 språk og har solgt omtrent fem millioner eksemplarer rundt i verden. Suksessen kom ifølge forfatteren fullstendig overraskende, og etter hvert er hun blitt en solid støttespiller for en veldedighetsorganisasjon med mål å hjelpe folk som fremdeles lider av sykdommen, og også å hindre spredning.
– Det fins en ganske enkel antibiotikabehandling, men mange smittede vet det ikke, og mange skjuler sykdommen sin til det er for sent, sier Hislop, som selv bidrar med foredrag og arrangementer til inntekt for fondet.
Sankt Jørgen
Og viktig bakgrunnsinformasjon finner hun altså på Lepramuseet i Bergen. Museet ligger i gamle Sankt Jørgens Hospital, der leprapasienter bodde helt til de siste to døde i 1946, og der doktor Armauer Hansens forskning på sykdommen er dokumentert.
– Armauer Hansen er en usedvanlig fascinerende person, sier Hislop og synes det er rart at han ikke er mer verdsatt i Norge. – Ute i verden kalles sykdommen ofte Hansen’s disease, sier forfatteren.
Bergenseren Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) klarte nemlig i 1873 å identifisere leprabasillen, en av de første observasjoner som knyttet en bakterie til en sykdom. Slik mente han å finne årsaken til spedalskhet. Før det hadde det vært stor uvitenhet, og ikke så liten redsel rundt sykdommen, som ikke bare etterlater svære byller i ansiktet og på kroppen til pasientene, men også lammer nervene.
Svekket ettermæle
Armauer Hansens ettermæle er svekket av at han bevisst smittet en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som var smittet fra før, ble han dømt for uetisk legepraksis. Men han er likevel anerkjent som mannen som fant leprabasillen.
Sankt Jørgens Hospital er et av få leprasykehus som står igjen. Det nevnes første gang i 1414 og har vært sykehus for spedalske, og i perioder også andre syke, siden den gang. Og sykehuset hadde altså pasienter, eller beboere, helt frem til 1946. Da døde de to siste kvinnene som bodde her, og så ble det museum. Tett inntil ligger også Sankt Jørgens kirke, der det fremdeles gjennomføres vielser og begravelser.
Opplæring av leger
Victoria Hislop noterer ivrig der hun går sammen med konservator Grete Eilertsen, og får vite hvordan pasientene hadde det på Sankt Jørgen.
– Jeg er fremdeles svært opptatt av sykdommen, og holder altså foredrag og driver det britene kaller fundraising, sier hun.
Og det er ifølge Hislop utrolig lite som skal til. Det er flere millioner mennesker som har sykdommen i dag, og den spres hele tiden. Mest i Asia, der India og Bangladesh er særlig rammet. Og pengene som samles inn går til informasjon og opplæring av lokale leger.
– 24 pund, eller 250 kroner, er nok til å lære fire leger å forstå lepra. Og én lege kan finne dusinvis av smittede, bare de vet hva de skal se etter, sier hun.
Neste uke har Hislop foredrag om sykdommen i Edinburgh, og forhåpentligvis kan noe av det hun fikk vite i Bergen i går brukes der. Og hun skriver på en ny roman med handling fra Hellas, som trolig er klar neste høst. Men hun forsikrer at det ikke handler om spedalskhet denne gangen.
– Kanskje en bok om Armauer Hansen hadde vært noe?
– Noen burde absolutt skrive biografien hans, smiler Victoria Hislop.
