– En mer utleverende bok

Christer Mjåset har forlatt sykehusmiljøet og latt seg inspirere av oppveksten på Lillehammer i den nye boken som er en krysning mellom roman og krim.

Forfatter: Christer Mjåset, 42 år

Aktuell med: Det er du som er Bobby Fischer, Kagge Forlag

 

org_Mjåset Det er du som er Bobby Fischer_HØYHvorfor skrev du akkurat denne boken?

Jeg har lenge hatt en tanke om å skrive om en gruppe voksne menn som sliter med konsekvensene av noe galt de gjorde i barndommen. Jeg liker karakterer som har en sorg i seg, noe uoppgjort som har påvirket hvordan man har utviklet seg som menneske. Det gir potensiale for mye dramatikk.

Helt fra begynnelsen visste jeg at handlingen i årets roman måtte legges til det stedet der jeg selv har vokst opp, nemlig Lillehammer. Det er jo slik med en hjemby at man gjerne både elsker og hater den på samme tid. Den har skapt deg, like mye som man ofte prøver å unnslippe minner og hendelser fra byen. Og det var et tema jeg gjerne ville utforske mer.

I barne- og ungdomsårene hadde jeg også en kamerat som likte å bryte seg inn i eldre, forlatte hus på leting etter verdifulle gjenstander. Han samlet på alt mulig rart, og det hendte også at vi andre ble dratt med på det han holdt på med. Noen ganger tøyde vi grensene for hva som var lovlig, slik man ofte gjør når man er yngre, og da jeg begynte å skrive som voksen, skjønte jeg at det var mye godt romanstoff i akkurat dette. Hva om noe ikke gikk slik det skulle den gangen? Hva om noe faktisk gikk riktig galt?

Da jeg begynte å skrive, kom flere og flere hendelser og detaljer tilbake til meg fra tiden på Lillehammer. Jeg valgte å skrive ned mye ufiltrert, og det har nok gjort boken mer utleverende enn mine tidligere romaner. Som ung sjakknerd hadde jeg for eksempel en tidlig fascinasjon for den kjente amerikanske sjakkspilleren Bobby Fischer. Derfor ble sjakk et tema i romanen. Mange av de jeg vokste opp med, vil nok også være mulig å kjenne igjen i boka. Men jenta som forsvinner på mystisk vis, hun er diktet opp.

 

Tre favoritter:

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Dette er på mange måter den ultimate jeg-fortellingen. Måten den er skrevet på har påvirket mange store forfattere, og jeg har selv lest den flere ganger bare for å lære.

Den hemmelige historien av Donna Tartt. En av de virkelige klassikerne om en gruppe med barn som begår et drap, uhyggelig og utrolig suggererende og med fantastiske personskildringer.

Snø vil falle over snø som har falt av Levi Henriksen. Dette er en dannelsesroman av et kaliber som det fins få av i norsk litteratur. Det er egentlig påfallende at denne boka ikke er blitt til film, så visuell og tett plottet som den er.

 

Uslipt diamant:

Per Schreiner: Min fars fem bad (noveller/utgis i september). Schreiner er mannen bak filmer som ”Lønsj” og ”Den brysomme mannen”. Dette er hans første bokutgivelse. Norsk samtid speiles på underfundig og umiskjennelig Schreiner-vis. En liten litterær juvel som du ikke bør gå glipp av i bokhøsten!

 

Sist leste bok:

Haruki Murakamis 1q84. Murakamis fantastiske univers slutter aldri å fascinere meg. Dette er en svær roman med imponerende spenningslinjer og mystiske karakterer. Som ofte i Murakamis romaner, følger man to ulike personer som er fremmede for hverandre, men som du vet vil krysse fotspor i løpet av handlingen.

Karl_Ove_Knausgård
Christer Mjåset er imponert over hvordan Karl Ove Knausgård arbeider.

 

Hvordan jobber du?

Jeg har aldri hele historien i hodet når jeg starter å skrive. Men jeg har en vag ide om noe. Ofte er dette ”noe” en konkret hendelse som involverer noe dramatisk, men av og til kan den bare være en stemning som er knyttet opp til et spesielt sted jeg har vært. Problemet er at jeg som regel går rundt med en rekke slike ideer, så den første del av skrivefasen dreier seg mye om å velge hva jeg skal gå for. Det bruker jeg gjerne litt tid på. Det tar gjerne 2-3 år å skrive en roman, så det bør være en ide som holder interessen og engasjementet mitt oppe i alle disse årene.

Jeg begynner alltid med å skrive 60-70 sider. I denne fasen trenger jeg å reise bort for å få konsentrert meg. Jeg er så heldig at jeg har flere venner som skriver for film, og vi pleier å dra på utenlandsturer hvor vi sitter og jobber og diskuterer prosjektene vi holder på med. Filmfolk er veldig strukturerte og jeg har lært en masse av dem. Etter en slik økt med diskusjon og skriving vet jeg som regel omtrent hvor jeg vil med historien min. Og da fortsetter jeg å jobbe meg langsomt framover, gjerne litt i rykk og napp, før jeg til slutt trenger enda en utenlandstur for å avslutte første versjon av romanen.

Det er alltid en herlig følelse å bli ferdig første gang. Ideen min er blitt til en hel historie. Jeg tenker ofte i de situasjonene at jeg ikke helt vet hvor alt er kommet fra. Og jeg kjenner meg igjen når forfattere forteller at karakterer de skriver om, ”lever sitt eget liv” og at en bok kan ”skrive seg selv”.

Men feiringen etter å ha fullført første versjon er alltid kortvarig. For jeg vet at nå kommer det mest smertefulle ved hele skriveprosessen… nemlig revideringen. Den innebærer å skrive om store deler av romanen, flytte på elementer i historien og luke vekk karakterer eller hele kapitler. Det tar alltid utrolig mye tid, men jeg vet det må til for at romanen skal bli bra. Og dessuten er det jo bare jeg selv som kan gjøre det.

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Den kvinnelige leiemorderen i 1Q84 er ganske interessant. Jeg tror det må bli henne. Hun er nok ganske annerledes fra de andre jeg har hatt stevnemøter med opp gjennom livet. Og ganske sikkert mye farligere.

isbn_9788253034836
Leiemorderen i 1Q84 hadde fått med Christer Mjåset på stevnemøte.

 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Knausgård har på mange måter fornyet romansjangeren, og er vel den som akkurat nå ligger best an. Man kan både like og ikke like det han gjør, men han har hatt utrolig mye å si for det økende fokuset på norsk litteratur og tatt oppmerksomheten bort fra det uendelige maset om skandinavisk krim. Og så syns jeg han er utrolig ambisiøs og modig som hiver seg på et så grandiost prosjekt som Min kamp. Jeg må si at jeg beundrer ham for det.

 

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Jeg elsker sosiale medier, og jeg er misunnelig på dagens ungdom. Tenk å kunne hatt den tilgangen til kommunikasjonskanaler som de har! Det gir jo en helt fantastisk frihet og nesten helt ubegrensede muligheter. Samtidig kan man slippe kreativiteten løs på Snapchat, Instagram, Vimeo osv.

Jeg prøver alltid å henge meg på siste trend for å prøve det ut. Foreløpig er jeg et steg foran barna mine. Men det er vel bare et tidsspørsmål før de passerer meg.

 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Jeg er utrolig opptatt av film og trender innenfor bransjen. Derfor er jeg ofte innom www.boxofficemojo.com for å se hvilke filmer som kommer og hvilke som går bra på kinoene i USA. Jeg liker godt markedsanalysene de gjør på det nettstedet, men man må helst være filmnerd for å få noe ut av det. Og så bruker jeg www.kokkelering.no når jeg skal lage mat etter å ha møtt kvinnen bak nettsiden tilfeldig på en ferietur i Italia. Mange gode, enkle oppskrifter der. Anbefales!

 

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Det må vel bli bar med Knausgård, selv om han neppe har så mye nytt å fortelle om seg selv etter at jeg har lest Min kamp. Men jeg skulle gjerne visst mer om skriveprosessen hans. Og mer om hvordan han teknisk legger opp bøkene sine. Å være forfatter er på mange måter et håndverk, og Knausgårds teknikk er uendelig god.

 

(Hovedfoto: Kagge Forlag)

 

 

-- annonse --