DAGENS SOMMERGJEST: I dag skal vi nordover til Vestbygda. Under midnattssola påtreffer vi litteraturprofessor Even Arntzen.
Lengst nord-øst i Lofoten – på grensa til Vesterålen og Ofoten – finner man en relativt ukjent perle av et paradis: Lødingen Vestbygd. Nesten halve redaksjonen i BOK365 har Vestbygda som sitt arnested. Nora Steenberg er riktignok inngiftet via sin Eirik, men hun er godt assimilert. Selv er en født og tidvis oppvokst i bygda – innrammet av majestetiske fjell og det vakre Svellingsflaket, et landskapsvernet arkipelag av små øyer strødd utover Vestfjorden med grunner, sandstrender, svaberg, lyngrabber, myrer, multer og sjøfugl.
Even Arntzen opprinnelig fra Lødingen Vestbygd, er litteraturforsker med Knut Hamsuns forfatterskap som spesialitet. Han er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
Arntzen (f. 1962) skrev sin hovedfagsoppgave om Knut Hamsun i 1988 med tittel – Se, Natten er Livet og Kvinden dets Hærsker.’ Ein intertekstuell analyse av Knut Hamsuns dramatikk.
Han tok doktorgraden om Hans E. Kincks forfatterskap «Vraal og hans litterære søsken. Intertekstualitet i Hans E. Kincks Driftekaren og Paa Rindalslægret» i 1995. Arntzens seneste utgivelse er Hamsuns verden. Opprør, skapelse og sirkulasjon. Fra Ibsen til Knausgård (Orkana forlag, 2019).
Even Arntzen var styreleder i Hamsun-Selskapet fra 2000 til 2012.
– Hvor tilbringer du ferien i år, Even?
Jeg tilbringer ferien – selv om jeg aldri har ferie, egentlig, min livsstil er jo at jeg skriver og leser døgnet rundt – på Rinbø i Lødingen Vestbygd, mitt lille private paradis ved Vestfjordens alltid solfylte bredder, på min slektsgård, etablert av min oldefar Magnus Rinbø i 1870. Jo, jeg har altså såkalt forskningspermisjon fra UiT, skulle egentlig vært gjesteprofessor ved Berkeley i California dette år, men på grunn av pestilensen, skogbranner og alt dette evinnelige maset har jeg følgelig klokelig valgt å holde meg hjemme.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
Småsei, stor militær blåskjellgryte, gitarspilling og allsang med gode venner. Og forløsende skriving på morrakvisten, jeg står som regel opp klokka 05.30, skriver og leser fram til 12, så får jeg lov, av meg selv, til å gå ut og holde på med morsomme saker og ting, det være seg ATV-kjøring, traktorgraving, muring og fisking, ja alt fra flyndregarnsetting til dorging av småsei.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
Tror det må være Jon Fosses Eg er ein annan. Og øverst i bunken ligger Lars Saabye Christensens Byens spor IV Jesper og Trude, jeg har skrevet og publisert artikler om de tre første, men ennå ikke rukket og komme meg gjennom bind IV, ja LSC er noe av det aller beste vi har i Norge i dag av forfattere.
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
«Han ønsket det godt, men fikk det aldri helt til», hmmm? Vel, spøk til side, kanskje «Even Arntzen: en senhøstes kar fra Lødingen». Ellers så har jeg faktisk selv skrevet en røverromanaktig bok om mitt liv, rett nok bare fram til jeg fylte førti, den heter Veien mot Ngàje Ngài (2002), noe underkjent mener selvsagt jeg – men lat nu det være godt.
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Ingen fraværsmeldinger her på bruket, man har da forskningspermisjon, må vite, men sjekker mail nesten hele tiden, det være seg på stranden eller i båt ute på det store vide osean.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Småsei, kokt, samt blåskjell, hvitløksdampet over masse hvitløk, vanlig løk og litt ingefær. Og så litt rabarbragrøt etterpå. Eller sjokoladepudding, det brukte vi ofte etter fisk i her på bruket i barndommen, for å få fiskesmaken bort.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Mange å velge i her, men tror det må bli Kjartan Fløgstad, en forfatter jeg setter svært høyt. Han har vingespennet, oversikten, viddet og språkkontroll. Det har også Dag Solstad, kan jeg ikke få lov til å invitere ham sammen med Fløgstad da?
– Det får du lov til!
– Ditt beste ferieminne?
Bilturene i barndommen fra Lødingen til slekta i Trøndelag, det være seg i Namsos og på Rørvik på Vikna, hvor jeg er født, min mor kom derfra. I barndommen hatet jeg tidvis Lødingen, men syntes livet fikk et kolossalt nytt momentum da vi etter mye om og men omsider kom oss på bilferga fra Lødingen til Bognes, og jeg fikk litt særs etterlengtet friskluft i neseborene….
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Tja, svært mange og velge i her, men hvorfor ikke min gode venn og kollega professor Henning Howlid Wærp. Samt hans fru, professor Lisbeth Pettersen Wærp.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Det var da fanden til spørsmål, men tror jeg ville gått for at «Innkjøpsordningen» skulle øket antallet på litterære bøker som blir innkjøpt fra under 1000 til 1500.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
Det blir vel neppe i høst, men til våren forhåpentligvis: «Even Arntzens nye novellesamling er et litterært skattkammer».
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Hvorfor jobber du egentlig med litteratur?
– Ja. Og svaret på det er?
Det gir meg en ubetinget glede og total værensfylde, det gjør meg til et bedre menneske, ja litteratur for meg er en kjærkommen buffer mot døden og mediasamfunnets ellers allestedsnærværende fordummende og intetsigende idioti.
