– En hyllest til å vokse opp på bygda

– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– Dette forandrer alt handler om å være 18 år og finne ut hva du skal gjøre etter videregående. Solveig og Tarjei får tidenes start på russetida: Et par dager før den starter, oppdager Solveig at hun er gravid. Hun er en ganske hjemmekjær person som helst bare vil være igjen og jobbe på Rema 1000, men han vil gå på folkehøgskole til høsten. Dette forandrer alt er en hyllest til det å vokse opp på bygda i Trøndelag, og en bok om å bli voksen på kort tid.

Ingvild Hegge Eriksen:
Dette forandrer alt

Skjønnlitteratur
Gyldendal
sider

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken? Hvor kom inspirasjonen fra?
– Å bli eller å dra er en kjent problemstilling når du vokser opp på et lite sted. Det finnes alltid de ungdommene som vil ut i verden. Men også de som drømmer om et trygt liv i heimbygda. Slik var det også da jeg selv vokste opp.

Så lenge jeg har likt å skrive, har jeg villet skrive en ungdomsbok fra Trøndelag. En historie med varme og kjærlighet, som viser fram hvordan det er å være både jente og gutt i en situasjon som den som Solveig og Tarjei står i.

– Hvorfor er du opptatt av karrierevalg?
– Fordi det er så mange valg når du er 18 år, at du blir helt sprø. Nei, da. Du kan studere tusenvis av ting, jobbe, dra på jordomseiling eller gjøre ingenting. Foreldre, lærere, søsken og andre voksne spør stadig vekk «hva skal du til høsten», ikke sant. Da er jeg litt opptatt av at det faktisk er ganske normalt å ikke vite dette når du er 18 år. Og at det ikke er noen fasit heller. Alle framtidsdrømmer er like verdifulle, uansett om du vil ta en doktorgrad i utlandet eller starte et tømrerfirma i heimbygda di.

– Har du alltid hatt en forfatterdrøm? Og hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Ja! På ungdomsskolen fant jeg ut at det var forferdelig moro å skrive. Så det er kjempestas å endelig kunne holde sin egen bok i hendene.

– Hva leser du helst selv? 
– Mye forskjellig. Det går både i krim, samtidslitteratur, sakprosa, biografier og naturligvis en del ungdomsbøker. Jeg synes Helga Flatland skriver nært og fint, og ble fullstendig oppslukt av trilogien hennes da jeg var 19 år.

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Det er mange tips som har hjulpet meg på veien. Men å ta pauser har nok vært et tips jeg har fulgt hele veien, selv om det høres veldig banalt ut. Det er nesten sånn at de dagene skrivinga går litt trått og jeg heller stikker ut i sola, at den ene scenen i teksten løsner eller en dialog får den ene, kule punchlinen den trengte. Du blir fullstendig blind på sin egen tekst i blant.

Ellers er det et godt tips å sette seg å skrive. Bare begynn. Det er så mange som snakker om «boka de skal skrive» og så har de ikke skrevet en eneste setning.

– Beskriv din skriverutine? 
– Min skriverutine er nok ganske preget av spontanitet og magefølelse. Jeg vet hvor jeg vil, men selve skrivinga kan bestå av timesvis inne i dokumentet og produsere tekst, og så mange pauser ute i sola, gjerne på fjellet. Og så skrive litt mer. Macen min er full av lapper med fine setninger, notater og ting. Gjerne hulter til bulter. Jeg er nok den litt mer rotete forfatteren som kan komme på en scene mens jeg sitter i skiheisen og må notere det ned på mobilen. Men det blir bra til slutt!

– Er det noen andre debutanter du personlig gleder deg til å lese?
– Det er ekstra gøy å følge med på mine medstudenter fra Norsk Barnebokinsitutt og hva slags prosjekter de holder på med. Jeg gleder meg for eksempel veldig til å lese Birgitte Rustad Wegener sin bok «Jonas Eide går på vannet».

– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Forhåpentligvis kan leserne kjenne seg igjen i både Solveig og Tarjei sine tanker og følelser. Og så vil jeg sette Namdalen på kartet og vise at det finnes kule, sjarmerende og reflekterte ungdommer her også.

– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Det har jeg! Og jeg er i gang med å skrive, så det er spennende. Det blir også en ungdomsroman.