«En historisk begivenhet»

Det har vært en av de store «snakkisene» i forfatter-Norge de siste ukene: Flere forfattere har uttrykt sin frustrasjon over Den norske Forfatterforenings kalde skulder og litterære opptakskrav, og samlet seg rundt initiativet som foreløpig bærer navnet «Norske forfattere». I går var det første spadestikk på Litteraturhuset. Ikke med et formelt stiftelsesmøte, men snarere et formelt vorspiel med valg av interimsstyre og åpning for innspill til formålsparagraf og opptakskriterier.

Krim-tungt

– Dette er en historisk begivenhet, fastslo Jan Ove Ekeberg, en av de tre initiativtagerne. Rundt femti fremmøtte hadde tatt veien til kjelleren Litteraturhuset, uten at etasjevalget preget stemningen – som var av det offensive slaget. Både kjente og ukjente forfatterfjes fra mange litterære sjangere kranset bordene. Men det var ikke fritt for at det var en viss kriminell tyngde i startfeltet, med krim- og spenning-profiler som Trude Teige, Hanne Kristin Rohde, Eystein Hanssen, Eirik Huseby Sæther, Geir Tangen, Sidsel Dalen og Øystein Wiik.

Krevende landskap

– Alle skjønnlitterære forfattere har rett til å organisere seg for å kunne øve innflytelse på sine arbeidsvilkår, fastslo Ekeberg innledningsvis. – Det er ikke til å legge skjul på at mange her har hatt en dårlig følelse med DnF og deres praksis. Hadde man hatt samme innfallsvinkel som tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark, hadde vi ikke sittet her i dag. Men samtidig er det viktig at vår diskusjon ikke skal handle om hva DnF er, men hva vi skal bli.

Og slik ble det. Den påfølgende debatten synliggjorde et krevende landskap – hvor det summerte seg opp til et stort tapasbord av ønsker fra de potensielle medlemmene.

Forfatterkår og penger

Det kom en bred vifte av personlige vitnesbyrd – om det å selvpublisere kontra det å ha et forlag, hvor gode eller dårlige forlagene eventuelt var (hvor det også ble anført at «forlagene suger balle»), om hva som skulle defineres som forlag, om opphavsrett og eierskap til eget verk, det vertikale eierskapet og den karrige veien ut i bokhandel.

Kort sagt: Det handlet både om de store politiske linjer og beretninger fra ulike deler av forfatterhverdagen. Mye handlet om forfatterkår og penger.

Trenger penger fort

Og nettopp tryggheten i forfatterøkonomien var et tema en av initiativtagerne, Helle Stensbak – forfatter, eks-musiker og økonom – redegjorde behørig for. For nettopp det å sikre pensjonsrettigheter og sykelønn synes å være et prioritert område både for initiativtagerne og de potensielle medlemmene.

Her blir det fokus på økonomien, både for forfatternes del – og for den ferske foreningen.

– Vi trenger penger, og vi trenger penger fort, fastslo Jan Ove Ekeberg. – Uten penger får vi ikke utrettet stort, og skal vi komme i posisjon til 2019-midlene må vi på banen nå.

Endelig stiftelsesmøte i mai

Førsteskissen til formålsparagraf fastslår at «foreningen etableres for å arbeide med skjønnlitterære forfatteres inntekts- og arbeidsforhold, sosiale rettigheter, pensjons- og forsikringsordninger, teknologiutvikling og tilbud om kurs og videreutdanning. Foreningen skal også arbeide med litteraturpolitikk for å ivareta medlemmenes interesser og norsk litteratur generelt.»

Det kom flere innspill til denne og ikke minst til opptakskriteriene, som mesteparten av gårsdagen gikk med til å diskutere – en smule ironisk vil noen kanskje mene.

Både formålsparagraf, opptakskriterier og foreningens endelige navn skal det nyvalgte interimsstyret – bestående av hele 16 hoder – jobbe videre med frem til det endelige stiftelsesmøtet i mai.

Det fikk mange innspill med i bagasjen i går, og Jan Ove Ekeberg kunne fastslå:

– Alt er gått veldig fort og vi har en formidabel jobb foran oss.

HOVEDBILDET: Jan Ove Ekeberg og Eystein Hanssen kunne glede seg over stort engasjement på Litteraturhuset lørdag.