En fortelling om umulige forhold

Diktsamlingen "Oss" er Mari Oselands første bok. Diktene er en sår og tvetydig fortelling om umulige forhold.

Forfatter: Mari Oseland (32)

Aktuell med: Oss, Tiden Norsk Forlag

I Oss blir en kvinne emosjonelt overrumplet av en mann som ved første øyekast er forbløffende likegyldig og enkel, men som også bærer på et mørke hun snart må forholde seg til. Han kaller henne kjæresten sin, hun lar seg fortape i ham. Alt mens hans tiltagende hensynsløshet lokker fram en paradoksal omsorg i henne. En sår og tvetydig fortelling om umulige forhold.

Tre favoritter:

Asta Olivia Nordenhof: Det enkle og det einsame. Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Personlig samfunnskritikk, skrevet med en sånn fin balanse mellom skjørhet og kraft. Full av sorg, men likevel så betryggende.

Sylvia Plath: Ariel.  Out of the ash / I rise with my red hair / And I eat men like air. FRYSNINGER.

Lisa Aisato: Fugl. Visuelt fantastisk barnebok. Med en melankolsk historie for alle som liker å tenke at de var melankolske barn.

Uslipt diamant:

Nora Eide: Familien din. Klarte ikke å legge ifra meg denne. Skikkelig deilig surrealistiske noveller om forkvakla familier.

Sist leste bok:
Tiril Broch Aakre – Redd Barna. Stille og fin roman om sorg. Jeg leste den på bussen til og fra skolen, og gråt stort sett hele tiden. Fikk trøst av fremmede og det var godt.

Hvordan jobber du?

Jeg starter med kulepenn og blanke A4-ark, og skriver som en villmann helt til jeg har en god bunke med råmateriale. Deretter plukker jeg ut ord og setninger jeg liker, og bygger videre på dem til det blir et dikt eller en historie eller noe helt annet.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Pappa Åberg. Rolig type som har tatt rollen som alenepappa på strak arm. En klippe, rett og slett.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Dersom det blir noen flere priser, holder jeg en hjerteforma knapp på Carl Frode Tiller.

Hvis du var kulturminister for en dag?

Da hadde jeg fått panikkangst av ansvaret og makten som lå på mine skuldre, lagt meg gråtende i fosterstilling under stolen min, sms’et Kulturrådet og bedt om kontonummeret deres. Overført alt av verdi til dem, og så endt opp kjempefull og blakk på boksekamp.

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Festlig kolera.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Jeg har for (u)vane å gå inn på skincity (hudpleiebutikk på nett) og ta masse hudtester. Kjøper ingenting, men det gjør meg rolig når jeg er stressa. Kanskje det handler om omsorg.
Ellers er jeg lite bevandret på nettet.

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Lunsj med Ullmann. Jeg er ikke så glad i fysisk aktivitet.

 

(Foto: Christina Undrum Andersen)