En dramatisk dronninghistorie

Mona Ringvej (foto: Spartacus)

ANMELDT: Mona Ringvej spenner opp et bredt lerret om et borgerkrigsherjet Norden på 1100-tallet i Dronning Ingerids land. Her maner hun fram et spektakulært portrett av en dronning fra skyggenes dal, spekket av politiske intriger, maktkamp, rå vold og erotikk.

 Ingerid Ragnvaldsdatter var en svensk kongsdatter som kastet seg inn i maktkampen om Norge tidlig på 1100-tallet. Gjennom stadig nye allianser og fire ekteskap og et utenomekteskapelig forhold med konger og lendmenn, føder hun ti barn, hvorav en konge (Inge Krogrygg) og en biskop (bisp Nikolas), før hun angivelig dør 80 år gammel i et forlis på veg fra Stårheim i Nordfjord til Bergen på slutten av 1100-tallet.

Dronning Ingerids land har Mona Ringvej kalt boken. Altså, Norge var ikke et kongerike den gangen, men rett og slett Dronning Ingerids land. Ringvej argumenterer og dokumenterer godt for det, selv om historien om denne helt spesielle dronningen lenge har ligget skjult i de historiske kildene, og med få skriftlige kilder i sagaenes heltehistorier – som stort sett handler om menn.


Mona Ringvej:
Dronning Ingerids land
Sakprosa
Spartacus
318 sider

Som pur ung blir Ingerid «giftet bort» til danske Henrik Skadelår, som søkte makten ved den danske kronen. Ekteskapet var ingen idyll. Etter et mislykket fluktforsøk, blir hun innhentet og føder fire sønner før Henrik blir drept i en av de uendelige maktkampene om tronen.

Samme år kommer Harald Gille til Danmark, etter at kongemakten i Norge har smuldret opp mellom fingrene hans. De to gifter seg og drar til Bergen for å ta tilbake kongemakten der. Sønnene blir igjen i Danmark.

Etter et blodig slag på Vågen i Bergen med en annen tronkrever, Magnus Sigurdson, sønn av Sigurd Jorsalfare, blir Magnus blir tatt til fange, stukket ut begge øyne på, kuttet av en fot og skåret av testiklene. Harald og Ingerid blir enekonge og dronning i Norge. Hun føder Inge Krokrygg, som overtar kongemakten som barn i Norge etter at Sigurd Slembe dreper Harald Gille i sengen til en av de tre frillene han angivelig hadde i Bergen. Dermed blir dronning Ingerid den som de facto tar makten, selv om barnet Inge er kongen.

Kort tid etter er det lendmannen Ottar Birting Ingerid allierer seg og gifter seg med. Men også han blir drept. I mellomtiden har hun likevel fått sønnen Orm Kongsmåg med Ivar Sneis.

Det er i denne tiden dronning Ingerid donerer Hovedøya utenfor Oslo til et munkekloster for cisterciensermunkene fra Kirkstead i England.

Den siste alliansen Ingerid inngår, er med Arne Kongsmåg på Stårheimsgodset i Nordfjord. Med ham får hun tre sønner og en datter. En av sønnene blir biskop Nikolas, leder for baglerne, som lenge kjempet om makten mot kong Sverre og birkebeinerne. Han tapte til slutt. Ingerid selv skal ha levd et relativt rolig liv på Stårheim de siste årene, før hun som 80-åring angivelig døde i et forlis på vei til Bergen, med Nikolas’ skip Båtskreppa. Men dette er det lite belegg for i kildene, som så mye annet ved dronning Ingerids liv.

Jeg har selv vokst opp på Stårheim, med alle mytene og historiene rundt dronning Ingerids historie. Det undrer meg litt at Ringvej ikke har noen referanser til Ragnhild Magerøys middelalderromaner om dronning Ingerid. Magerøy er kanskje den forfatteren som har brydd seg mest om denne myteomspunnede kvinneskikkelsen. I romanene Mens nornene spinner, Himmelen er gul og Nikolas, skildrer hun Ingerids liv så tett på kildene hun kom. Magerøy var riktignok ikke historiker, men først og fremst romanforfatter og hadde kanskje ikke den store stjernen i akademia.

To andre bøker om Ingerid; kulturhistorikerne Frode Hervig, Yngve Nedrebø og Berit Gjerlands Dronning Ingerid og bisp Nikolas, og den tidligere ordføreren Lars Myrolds bok Stårheimsdronninga: dronning Ingrid av Noreg, er derimot oppført som kilder.

Uansett: Mona Ringvej skriver drivende godt om en høyst uvanlig kvinne i en dramatisk tid i Norge og Norden. Kildematerialet hennes er overveldende og imponerende. Men du skal ha tungen beint i munnen for å holde styr på de mange navnene som drysses ut over sidene. En slekts- og alliansetavle over aktørene, og et mer detaljert kart over Norden med gamle og nye stedsnavn hadde lettet tilgjengeligheten for leserne. Omslagsillustrasjonen på boken synes jeg heller ikke gir så mange assosiasjoner til det landskapet dronning Ingerid regjerte i.

JAN NYBERG

 

 

 

 

 

 

 

0 Delinger