– Det var helt opplagt en del uheldige formuleringer i oppropet, sier Jan Kjærstad om forfatteroppropet i VG.
– Jeg står bak hovedpoenget: At Det litterære råd har gjort og gjør et forbilledlig godt arbeid når det gjelder å legge forholdene til rette for en best mulig skjønnlitteratur i Norge. Det var helt opplagt en del uheldige formuleringer i oppropet. Det må man kunne innrømme, sier Jan Kjærstad til Bok365.
Han er en av flere forfattere som står bak oppropet som ble publisert i VG på mandag. Underoverskriften «Framtida til norsk litteratur står på spel», skriver forfatterne om frykten for å miste Det Litterære Råd – og om Forfatterforbundets «markedsstyrte litteraturpolitikk» passer inn der.
Oppropet fikk flere til å reagere. Forfatterforbundet svarte, og det har rast en debatt også på sosiale medier. Kjærstad syns det er synd at oppropet ble oppfattet som arrogant:
– Oppropet sier at Det litterære råd er umistelig. Kanskje har debatten vist at man bør diskutere om det umistelige kan ivaretas, også i andre former. Oppropet er i sak et varsko om kulturpolitikk. Det ble dessverre oppfattet som snobberi og arroganse.
«Kvantitet over kvalitet»
– Slik jeg ser det, er det to forhold som historisk sett har gjort at vi har en så sterk og bred litteratur som vi har i Norge. Det ene er innkjøpsordningen, som er med på å sikre forlagenes økonomi, slik at de blir i stand til å gi ut breddelitteratur som igjen er viktig for å bygge solide forfatterskap. Dessuten er det stipendpolitikken. Det å tildele langvarige stipend til aktive forfattere av kvalitetslitteratur har vært viktig for å bygge solide forfatterskap, sier Kjell Ola Dahl.
Han er også en av forfatterne bak oppropet.
– Slik jeg oppfatter oppropet vil det å pulverisere stipendbeløpene over på kortere prosjektstipend til flere og slik bruke kvantitet som kriterium istedenfor kvalitet, virke ødeleggende for norsk litteratur på lang sikt, sier Dahl.
Tror FF får flere DnF-medlemmer
– Det har vært flere motstemmer til oppropet, også fra DnFs medlemmer. Har ikke oppropet den oppbakkingen i foreningen, som dere kanskje tenkte i forkant?
– Det kan godt være at en god del ikke støtter det. Jeg har selv ikke vært klar over at det finnes så mange medlemmer i DnF som også er medlemmer i FF. Dette bør tas ad notam. Det er et sterkt signal til DnF om at noe ikke er som det burde være. På grunn av oppmerksomheten rundt denne saken tror jeg enda flere medlemmer i DnF kommer til å melde seg inn i FF, sier Kjærstad.
-z Det var et merkelig spørsmål. Jeg mener at debatt er sunt. Oppropet provoserte mange og det var ikke annet å forvente. Siden dette handler om penger ville en annen ordlyd også ha provosert. Mitt anliggende er at når det legges det opp til en mulig endring i systemet for tildeling av stipender, trenger vi en debatt om ordningen. Håpet er at debatten snart kan vris over til å gjelde stipendpolitkk, ikke hvorvidt enkelte forfattere har nesa i været eller ikke, sier Kjell Ola Dahl.
Ønsker én forening
– Hva tenker du er en konstruktiv vei videre?
– Samtaler og atter samtaler. Jeg synes personlig det er helt på trynet med to forfatterforeninger. Men som mange har sagt, burde DnF sett dette komme. Det kunne muligens ha blitt avverget hvis DnF hadde hatt en lavere terskel for nye medlemmer. Og hvis det kunne ha vært avverget, burde det også kunne finnes en løsning. På kort sikt ser jeg det ikke som en umulighet at DnF og FF sitter sammen med like mange representanter i en komité som deler ut de statlige arbeidsstipendene. FF har sagt tydelig at de også utelukkende vil se på kvalitet. På lang sikt håper jeg at de to foreningene skal bli én forening. Om den da skal være under en ny paraplyorganisasjon for alle skribentforeningene, er et annet spørsmål, sier Kjærstad.
– Konstruktiv vei hvorhen? Debatten om stipendpenger er ikke ny og den vil alltid vekke følelser. Jeg mener det er en uting med flere forfatterforeninger. Vi burde stå sammen i én forening. Men selv ikke da ville man unngått misnøye rundt fordeling av stipendmidler. Lenge før Forfatterforbundet ble opprettet var det murring blant medlemmene i DNF om tildeling av stipender. Men jeg tror allikevel at det beste for norsk litteratur på sikt er å tildele stipender gjennom fagfellevurdering, at en gruppe av forfattere leser gjennom søkernes forfatterskap og tildeler langvarige stipender gjennom drøfting av forfatterskapene opp mot kvalitetsbegrepet, sier Kjell Ola Dahl.
– Naturlig å vurdere Forfatterforbundet
Statssekretær i kulturdepartementet, Even Aleksander Hagen, skriver i en epost til Bok365 at det er naturlig at Forfatterforbundet vurderes til stipendordningen:
– Som vi skriver i stortingsmeldingen Kunstnarkår, mener regjeringen at organisasjoner som reelt sett representerer kunstnere skal kunne oppnevne medlemmer til stipendkomiteene. Det er naturlig at Forfatterforbundet vurderes i en slik sammenheng.
Stortingsmeldingen Kunstnarkår er overlevert til Stortinget, og den skal etter planen behandles i løpet av våren, opplyser kulturdepartementet.